Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

forby

verb

Opphav

norrønt fyrirbjóða ‘by mot noe’; av for- (2 og by (2

Betydning og bruk

  1. ikke tillate;
    Eksempel
    • jeg forbyr deg å gå dit;
    • DDT er forbudt i Norge;
    • bigami er forbudt ved lov;
    • parkering forbudt;
    • det er forbudt å tråkke på plenen
  2. Eksempel
    • min samvittighet forbyr meg det

Faste uttrykk

  • forby seg selv
    være ugjørlig

forbudt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er tillatt;
jamfør forby (1)
Eksempel
  • være et forbudt område

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (1

Betydning og bruk

  1. hard (3) og nådeløs;
    urokkelig, stri
    Eksempel
    • være en streng far;
    • være streng, men rettferdig;
    • sette strenge krav til seg selv;
    • strenge regler;
    • få en streng straff;
    • være under streng bevoktning
    • brukt som adverb:
      • dømme noen strengt;
      • se strengt på noen
  2. Eksempel
    • strenge vintre;
    • streng kulde;
    • gjennomgå en streng kur
  3. Eksempel
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • påbudet ble strengt overholdt;
      • holde strengt på tradisjonene;
      • her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

spill 2, spell

substantiv intetkjønn

Opphav

av spille (3

Betydning og bruk

  1. urolig bevegelse;
    veksling
    Eksempel
    • nordlysets spill;
    • høstfjellets spill av farger
  2. Eksempel
    • kommer han nå, blir det spell
  3. livlig virksomhet
    Eksempel
    • kreftenes frie spill
  4. Eksempel
    • et spill med ord
  5. Eksempel
    • et spill av tilfeldigheter
  6. det å delta i organisert lek med regler, ofte med ball eller annet utstyr
    Eksempel
    • dommeren satte spillet i gang;
    • laget viste godt spill;
    • ballen er ute av spill
  7. det å spille med kort, brikker, terninger eller lignende
    Eksempel
    • sjakk er et spill hvor en må tenke mye
  8. det å satse penger i håp om fortjeneste
    Eksempel
    • tape penger i spill
  9. det å spille på musikkinstrument
  10. Eksempel
    • det er forbudt å skyte tiur på spill
  11. det å spille skuespill
    Eksempel
    • spillet på scenen var av ypperste klasse
  12. tilgjorthet
    Eksempel
    • det er bare spill fra hans side
  13. enkelt parti, omgang av spill (2, 7)
    Eksempel
    • vinne første spillet
  14. sett med kort, brikker eller lignende til å spille med
    Eksempel
    • kjøpe et spill til barna

Faste uttrykk

  • avtalt spill
    hemmelig avtale til egen fordel
  • drive sitt spill med noen
    drive ap med noen;
    holde noen for narr
  • fritt spill
    spillerom
    • ha fritt spill;
    • gi fritt spill;
    • kommersielle krefter får fritt spill
  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • sette på spill
    risikere og tape eller miste
    • sette æren på spill
  • sette ut av spill
    tvinge (en motstander) til å gi opp
  • slå spillet over ende
    brått avbryte noe
  • spill for galleriet
    bevisst forsøk på å gjøre massen eller publikum fornøyd på en lettvint måte
  • spille et høyt spill
    ta en stor sjanse
  • stå på spill
    være i fare for å gå tapt

saks 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sǫx, flertall av sax nøytrum ‘stor kniv’, beslektet med latin secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. redskap med to motstående blader med håndtak, og som brukes til å klippe med
    Eksempel
    • klippe håret med saks
  2. fangstredskap med to jernbøyler som kan klappe sammen
    Eksempel
    • å fange dyr i saks er nå forbudt
  3. griperedskap hos hummer, krabbe og andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitte i saksen
    være i en vanskelig situasjon

røyking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

røkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å røyke
Eksempel
  • røyking av fisk;
  • røyking forbudt

Faste uttrykk

  • passiv røyking
    det å puste inn tobakksrøyk som er i lufta, uten at en røyker selv

lov 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, av norrønt lǫg, flertall av lag, opprinnelig ‘det som er lagt’; jamfør lag-

Betydning og bruk

  1. rettsregel som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
    Eksempel
    • heling er forbudt ved lov;
    • i lovs form;
    • bryte loven;
    • vedta en lov;
    • ha vært i konflikt med loven
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
  3. rettsreglene som gjelder i et land eller på et saksområde
    Eksempel
    • etter norsk lov;
    • alle er like for loven;
    • lov og rett;
    • lov og orden
  4. i bibelspråk: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
    Eksempel
    • lov og evangelium;
    • loven og profetene
  5. vedtekt(er) for et lag eller en organisasjon
    Eksempel
    • foreningens lover
  6. setning eller formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
    Eksempel
    • økonomiske lover;
    • Parkinsons lov;
    • Verners lov
  7. Eksempel
    • det er en uskreven lov
  8. brukt som adjektiv: lovlig, tillatt
    Eksempel
    • det er lov;
    • det er ikke lov

Faste uttrykk

  • lov og dom
    rettergang
    • sitte fengslet uten lov og dom
  • lovens lange arm
    politiet, rettsvesenet
    • de ble innhentet av lovens lange arm

lavalder, lågalder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lǫg ‘lov’, oppfattet som låg; jamfør lag-

Betydning og bruk

Eksempel
  • lavalderen i Norge er 18 år

Faste uttrykk

  • kriminell lavalder
    alder en person må ha for å kunne bli straffet for lovbrudd, i Norge 15 år
  • seksuell lavalder
    den alder en person må ha nådd for at seksuell omgang med personen ikke skal være forbudt etter loven, i Norge 16 år

fart

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av lavtysk vart, beslektet med fare (2; samme opprinnelse som ferd

Betydning og bruk

  1. hastighet noe eller noen beveger seg i;
    hurtighet
    Eksempel
    • bestemme farten;
    • farten avtar;
    • i rasende fart;
    • få opp farten;
    • gå med halv fart
  2. det at noe eller noen er i bevegelse;
    gang, bevegelse
    Eksempel
    • det er forbudt å åpne dørene under fart
  3. ferdsel, reise, tur, trafikk
  4. høyt tempo;
    fres, driv, hast, liv
    Eksempel
    • være på full fart mot noe;
    • sette fart i økonomien;
    • få fart i sakene;
    • en jente med fart i;
    • jeg glemte det i farten;
    • det er ikke noe fart her i kveld

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i full fart
    fort;
    hurtig
    • bilen kom i full fart;
    • gjøre noe unna i full fart
  • stå på farten
    være i ferd med å dra
  • være på farten
    • være på reise
      • forretningsfolk er stadig på farten til andre verdensdeler
    • være i aktivitet
      • barna er på farten sent og tidlig med alle slags fritidsaktiviteter

barn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt barn; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. avkom i første ledd etter mennesker
    Eksempel
    • barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødt barn
    Eksempel
    • føde et velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikke er voksen;
    person som ikke har nådd myndighetsalder
    Eksempel
    • glede seg som et barn;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • filmen er forbudt for barn
  4. person i forhold til en tros- eller åndsretning
    Eksempel
    • Guds barn
  5. umoden, naiv person
    Eksempel
    • han er et stort barn

Faste uttrykk

  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • brent barn skyr ilden
    en unngår å gjøre samme feilen to ganger
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gå med barn
    være gravid
  • ikke mors beste barn
    person med tvilsom karakter
  • Israels barn
    jødene
  • kjært barn har mange navn
    samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • være bare barnet
    være svært ung
  • være med barn
    være gravid

Nynorskordboka 2 oppslagsord

forboden, forbydd

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forby

Tyding og bruk

som ikkje er tillaten
Døme
  • forboden kjærleik;
  • røykje på forbodne stader

Faste uttrykk

  • forboden frukt
    det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
    • forboden frukt smaker best

forby, forbyde

forbyda

verb

Opphav

norrønt fyrirbjóða ‘by mot noko’; av for- (2 og by (2

Tyding og bruk

  1. ikkje tillate;
    Døme
    • eg forbyr deg å gå dit;
    • forby sal av alkohol;
    • det er forbode
  2. Døme
    • samvitet forbyr meg det

Faste uttrykk

  • forby seg sjølv
    vere umogleg