Bokmålsordboka
lavalder, lågalder
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en lågalder | lågalderen | lågaldere | lågalderne |
lågaldrelågaldrer | lågaldrene | ||
en lavalder | lavalderen | lavaldere | lavalderne |
lavaldrelavaldrer | lavaldrene |
Opphav
norrønt lǫg ‘lov’, oppfattet som låg; jamfør lag-Betydning og bruk
Eksempel
- lavalderen i Norge er 18 år
Faste uttrykk
- kriminell lavalderalder en person må ha for å kunne bli straffet for lovbrudd, i Norge 15 år
- seksuell lavalderden alder en person må ha nådd for at seksuell omgang med personen ikke skal være forbudt etter loven, i Norge 16 år