Bokmålsordboka
røyking, røkning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en røkning | røkningen | røkninger | røkningene |
| en røyking | røykingen | røykinger | røykingene | |
| hunkjønn | ei/en røkning | røkninga | røkninger | røkningene |
| ei/en røyking | røykinga | røykinger | røykingene | |
Betydning og bruk
det å røyke
Eksempel
- røyking forbudt;
- passiv røyking