Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
56 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

floke 2

verb

Betydning og bruk

filtre eller vase (sammen);
lage floke på

Faste uttrykk

  • floke seg
    filtre eller vase seg sammen;
    bli flokete
    • håret har floket seg;
    • situasjonen floket seg
Artikkelside

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Betydning og bruk

  1. tråd, hår eller lignende som er fløkt sammen;
    Eksempel
    • komme floke på tråden;
    • få floker i håret
  2. i overført betydning: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Eksempel
    • løse floken;
    • politiske floker

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armene i kryss omkring overkroppen for å holde varmen
Artikkelside

knute

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Betydning og bruk

  1. sammenknyttet del av tråd, tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • knytte en knute;
    • slå knute på tauet;
    • løsne knuten på slipset
  2. hår som er samlet i en tull (1, 1);
    Eksempel
    • hun hadde satt opp håret i en knute i nakken
  3. i overført betydning: vanskelighet, floke (1, 2)
    Eksempel
    • denne konflikten er en uløselig knute
  4. oppsvulmet dannelse i bark, hud, bein eller lignende

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
Artikkelside

flikkflakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av fransk flic flac, lydord for piskesmell

Betydning og bruk

baklengs stift;
jamfør slå stiften
Eksempel
  • ta en flikkflakk;
  • trene på flikkflakker og saltoer

Faste uttrykk

Artikkelside

tvinn

substantiv intetkjønn

Opphav

av tvinne

Betydning og bruk

  1. det å være tvinnet;
    måte som garn eller tråd er tvinnet på
  2. floke eller ugreie i tråder
    Eksempel
    • det er en tvinn på snøret
Artikkelside

vase 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sammenfiltret masse av noe, for eksempel tråder, ull, hår, kvister, tømmer eller lignende;
Eksempel
  • lage en vase av fiskesnøret;
  • garnet lå i vase
Artikkelside

tafs 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tave (1

Betydning og bruk

Artikkelside

floke seg

Betydning og bruk

filtre eller vase seg sammen;
bli flokete;
Sjå: floke
Eksempel
  • håret har floket seg;
  • situasjonen floket seg
Artikkelside

slå floke

Betydning og bruk

slå armene i kryss omkring overkroppen for å holde varmen;
Sjå: floke
Artikkelside

slå flikkflakk

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

floke 2

floka

verb

Tyding og bruk

filtre eller vase (saman);
lage floke på;
Døme
  • floke saman kablane

Faste uttrykk

  • floke seg
    vase eller filtre seg saman;
    bli flokete
    • garnet floka seg saman til ein stor krøll;
    • det har floka seg fullstendig for dei
Artikkelside

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Tyding og bruk

  1. samanfløkt tråd, hår eller liknande;
    Døme
    • garn og snøre i ein stor floke;
    • greie ut flokane i håret
  2. i overført tyding: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Døme
    • løyse floken;
    • ein stor juridisk floke
  3. lita sky
  4. Døme
    • snøfloke

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armane i kryss kring overkroppen for å halde varmen
Artikkelside

floken

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
    • prosessen var eit forsøk på å bryte nytt land;
    • musikken erobrar nytt land;
    • forskarane vann nytt land for vitskapen
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen
Artikkelside

knute, knut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Tyding og bruk

  1. samanknytt del av tråd, tau, band eller liknande
    Døme
    • knyte ein knute;
    • løyse knuten;
    • ei lêrreim med ein hard knute i enden
  2. hår som er samla i ein tull (1, 4);
    Døme
    • håret er sett opp i ein stram knute i nakken
  3. i overført tyding: vanske, floke (1, 2)
    Døme
    • vedtaket løyste knuten
  4. svollen del i bork, hus, bein eller liknande;
    utvekst
    Døme
    • knute i veden

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside

fløkje

fløkja

verb

Opphav

norrønt flǿkja; av floke (1

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • fløkje seg
    vase eller filte seg saman;
    floke seg
  • fløkje ut
    løyse eller greie ut (ein floke)
Artikkelside

flikkflakk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk flic flac, lydord for piskesmell

Tyding og bruk

baklengs stift;
jamfør slå stiften
Døme
  • ta tre flikkflakkar på rad

Faste uttrykk

Artikkelside

berje 2

berja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt berja

Tyding og bruk

  2. særleg om norrøne forhold;
    brukt resiprokt: slåst, stridast
    Døme
    • å berjast mot Noregs konge;
    • dei bardest med våpen kvasse
  3. kaste (ideleg på), bombardere (med stein og liknande)
  4. treskje (med tust)

Faste uttrykk

  • berje floke
    slå floke
Artikkelside

vingel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vingle

Tyding og bruk

  1. det å vingle;
    ugreie, floke
    Døme
    • eit einaste vingel av målformer
  2. Døme
    • eit hende vingel
Artikkelside

tvinn 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinne

Tyding og bruk

  1. det å vere tvinna;
    måte som garn eller tråd er tvinna på
  2. floke eller knute på tråd
    Døme
    • det er ein tvinn på snøret
Artikkelside
Side 1 av 4