Artikkelside

Bokmålsordboka

idiot

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en idiotidiotenidioteridiotene

Opphav

av gresk idiotes ‘privatmann, uvitende person’, av idios ‘egen’

Betydning og bruk

  1. person som oppfører seg svært dumt;
    Eksempel
    • den idioten kjørte mot rødt lys;
    • jeg er en idiot når det gjelder teknikk
  2. brukt som skjellsord: dumrian, tosk (2)
    Eksempel
    • se deg for, din idiot!
  3. i sammensetninger: person med svært ensidige interesser