Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
293 treff
Bokmålsordboka
131
oppslagsord
flate
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre flat
Eksempel
kurven er i ferd med å
flate
ut
Artikkelside
flate
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flati, flata
Betydning og bruk
flat mark, slette
Eksempel
barna lekte nede på flaten
flat side eller del av noe
;
flatt felt eller område
Eksempel
vaske alle flater
som etterledd i ord som
håndflate
sideflate
vannflate
i geometri:
overflate
(1)
sendeflate
Eksempel
publisere i alle flater
;
markedsføring på alle flater
Artikkelside
flat
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flatr
Betydning og bruk
lite eller ikke skrånende
;
vannrett
(
2
II)
,
horisontal
(
2
II)
Eksempel
flat
mark
;
se utover det flate landskapet
;
huset har flatt tak
;
veien var nokså flat
;
sende en
flat
pasning
brukt som adverb
hun ligger flatt på ryggen
uten store forhøyninger eller fordypninger
;
jevn
(1)
,
slett
(
2
II
, 1)
,
plan
(
2
II)
Eksempel
sitte på en flat stein
;
en pram med
flat
bunn
;
flat
som et stuegulv
;
slå med
flat
hånd
tynn og bred
;
skiveformet
Eksempel
en flat fisk
brukt som adverb
bli klemt flat
;
jeg skal slå deg
flat
!
forlegen
,
brydd
,
flau
(2)
Eksempel
hun ble nokså
flat
da hun fikk høre det
platt
,
åndløs
,
banal
Eksempel
flate
revytekster
med høy grad av likestilling og deltagelse i stedet for underordning
;
til forskjell fra
hierarkisk
Eksempel
flat organisering på arbeidsplassen
;
den nye lederen varsler en flatere struktur
om avgift, skatt
eller lignende
: som blir beregnet etter en fast prosentsats
;
til forskjell fra
progressiv
(2)
Eksempel
flat skatt
;
flat beskatning
;
flate avgifter
Faste uttrykk
flat rente
uforandret rente gjennom en hel periode
flatt batteri
batteri som er utladet
flatt dekk
dekk (på kjøretøy) som er uten luft
ikke fem flate øre
ingen ting
hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
Artikkelside
solflekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mørkt parti på sola
flekk av sollys som treffer en flate
Eksempel
bukken stod urørlig midt i en solflekk
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veggr
Betydning og bruk
loddrett avgrensning av en bygning utad
;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
skille
vegg
, stue
vegg
, ytter
vegg
, tømmer
vegg
;
luke i
veggen
mellom stua og kjøkkenet
;
tapetsere, male en
vegg
;
rødmalte låve
vegger
;
skodda var tjukk som en
vegg
;
holde misnøyen innenfor husets fire
vegger
;
prate opp ad
vegger
og ned ad stolper
–
se
stolpe
(
1
I)
(loddrett) side(flate)
Eksempel
buk
vegg
, fjell
vegg
, sylinder
vegg
Faste uttrykk
bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger
;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstending meningsløst
;
urimelig
(1)
nedbemanningen var helt bort i veggene
;
forslaget er borti veggene
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
møte veggen
gå tom for krefter
;
bli
utbrent
(2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon
eller lignende
med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakten på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg
;
vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside
vater
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
kortform av
vaterpass
Betydning og bruk
instrument som viser om en flate er
vannrett
(
2
II)
(eller
loddrett
(1)
)
;
vaterpass
vannrett stilling
Faste uttrykk
i vater
i
vannrett
(
2
II)
stilling
passe på at gulvet blir i vater
i (mental) balanse
hun følte seg ikke helt i vater
ute av vater
ikke lenger i
vannrett
(
2
II)
stilling
taket er ute av vater
i (mental) ubalanse
mannen framsto helt ute av vater da ambulansen kom
;
verden oppleves litt ute av vater for tiden
Artikkelside
skråplan
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plan
(
2
II
, 1)
som står på skrå
;
flate som heller
tilværelse med uheldig utvikling
Faste uttrykk
havne/komme på skråplanet
komme galt av sted i livet
flere ungdommer havner på skråplanet
;
de hjalp mennesker som hadde kommet på skråplanet
Artikkelside
skrukk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
norrønt
skrokkr
‘sammenskrumpet kropp’
Betydning og bruk
ujevnhet på en flate
;
rynke, fold
Eksempel
ha skrukker i skallen
;
få en skrukk på kjolen
Faste uttrykk
i skrukk
sammenstuet,
krøllete
(2)
skrukk i skrukk
med mange skrukker
dressen er skrukk i skrukk etter et par timers bruk
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
rydning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sted en
rydder
eller har ryddet jord for å dyrke jord, bygge
eller lignende
Eksempel
det lå noen
rydninger
oppe i lia
det å
rydde
eller ryddes
åpen (og ryddet) flate i skog
eller lignende
Eksempel
de slo leir i en rydning
;
en grønn rydning i skogen
Faste uttrykk
brøyte seg rydning
sette seg selv i en bedre posisjon
kvinnene brøytet seg rydning i en mannsdominert sport
Artikkelside
Nynorskordboka
162
oppslagsord
flate
3
III
flata
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere flat
Døme
flate av kanten
;
kurva flatar seg ut
Artikkelside
flate
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flati, flata
Tyding og bruk
flat mark, slette
Døme
ungane leika nedpå flata
flat del
eller
side av noko
;
flatt felt eller område
Døme
vi må desinfisere alle flatene
som etterledd i ord som
endeflate
handflate
vassflate
i geometri:
overflate
(1)
,
yte
(
1
I
, 3)
sendeflate
Døme
sende i alle flater
Artikkelside
flate
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flati
Tyding og bruk
flat mark, slette
Artikkelside
flat
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
flatr
Tyding og bruk
lite
eller
ikkje skrånande
;
vassrett
(
2
II)
,
horisontal
(
2
II)
Døme
flat mark
;
eit bygg med flatt tak
;
ein flat veg
;
tomtene ligg i flatt terreng
;
sende ei flat pasning
brukt som adverb
garden ligg flatt og fint
utan store forhøgningar eller fordjupingar
;
jamn
(1)
,
slett
(
3
III
, 1)
,
plan
(
3
III)
Døme
ein båt med flat botn
;
ho sette seg på den flate steinen
;
løpe ned den flate skråninga
;
flat som ei fjøl
;
slå med flat hand
tynn og brei
;
skiveforma
Døme
ei lita flat pakke
brukt som adverb
bli klemd flat
;
slå nokon flat
forlegen
,
brydd
,
flau
(2)
Døme
han vart flat da vi avslørte han
platt
,
åndlaus
,
banal
Døme
ein flat vits
med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning
;
til skilnad frå
hierarkisk
Døme
den flate strukturen i mange norske verksemder
;
dei fekk flatare organisering på avdelinga
om avgift, skatt
eller liknande
: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats
;
til skilnad frå
progressiv
(2)
Døme
flat skatt
;
flat skattlegging
;
flate avgifter
Faste uttrykk
flat rente
uforandra rente over eit visst tidsrom
flatt batteri
batteri som er utladd
flatt dekk
dekk (på køyretøy) utan luft i
ikkje fem flate øre
ingen ting
det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veggr
;
samanheng
med
vidje
Tyding og bruk
loddrett flate som skil mellom rom
;
loddrett avgrensing av ein bygning utetter
Døme
døra i veggen mellom stova og kjøkkenet
;
veggene på huset var raudmåla
;
skodda var tjukk som ein vegg
;
slikt snakk må ikkje kome utom veggene
;
renne hovudet mot veggen
–
møte uovervinnelege hindringar
;
framlegget er bort i veggene, bort i staur og vegger
–
meiningslaust
;
sjå bort i femte veggen
–
sjå tomt framfor seg
(loddrett) side(flate)
Døme
bukvegg
;
fjellvegg
;
sylindervegg
Faste uttrykk
møte veggen
brått gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
setja til veggs
stogga med overtydande argument
vegg i vegg
ved sida av kvarandre
vi har budd vegg i vegg heile livet
;
han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside
vater
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
vaterpass
Tyding og bruk
instrument som syner om ei flate er
vassrett
(
2
II)
(eller
loddrett
(1)
)
;
vaterpass
vassrett stilling
Faste uttrykk
i vater
i
vassrett
(
2
II)
stilling
montere taket heilt i vater
i (mental) balanse
han trong måndagen for å kome seg i vater etter helga
ute av vater
ikkje lenger i
vassrett
(
2
II)
stilling
benken er litt ute av vater
i (mental) ubalanse
han var heilt ute av vater da kona drog
Artikkelside
snitt
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
av
,
lågtysk
sniden
,
tysk
schneiden
‘skjere’
;
samanheng
med
snide
Tyding og bruk
det å snitte, skjere (snøgt) av
eller
inn i noko
;
kutt
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
Døme
lengdesnitt
;
tverrsnitt
;
granske snittet der greina var avsaga
;
snittet på ei bok
–
dei reinskorne bladkantane
teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning
og liknande
)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
bilete, figur skore(n) ut i tre
Døme
tresnitt
reiskap til å lage gjenge med
Døme
gjengesnitt
måte som noko er skore opp
eller
laga på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
:
ein kriminalroman av gammalt snitt
knep
,
prette
Døme
finne på alle slags snitt
grep
,
handlag
ha eit eige snitt med noko
høve
(
1
I)
sjå sitt snitt til å gjere noko
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside
skråplan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plan
(
2
II
, 1)
som står på skrå
;
flate som hallar
tilvære som ber gale i veg
Faste uttrykk
hamne/kome på skråplanet
kome gale i veg i livet
jentene stod i fare for å hamne på skråplanet
;
dei hjelper menneske som har kome på skråplanet
Artikkelside
skrukk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
skrokkr
‘samanskrumpa kropp’
Tyding og bruk
ujamne på ei flate
;
rukke, fald
Døme
ha skrukkar i skallen
;
slette ein skrukk på duken
Faste uttrykk
i skrukk
samanstua,
krøllete
(2)
skrukk i skrukk
med mange skrukkar
;
svært skrukkete eller rukkete
andletet til den gamle var berre skrukk i skrukk
Artikkelside
skive
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skífa
Tyding og bruk
tynt, flatt stykke av noko
;
plate
Døme
brødskive
;
osteskive
;
skyteskive
;
solskive
;
talskive
;
urskive
;
ei skive av metall
Faste uttrykk
kaste skive
kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata
;
skivje
(1)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100