Bokmålsordboka
flate 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en flate | flaten | flater | flatene |
| hunkjønn | ei/en flate | flata | ||
Opphav
norrønt flati, flataBetydning og bruk
- flat mark, slette
Eksempel
- barna lekte nede på flaten
- i geometri: overflate (1)
Eksempel
- publisere i alle flater;
- markedsføring på alle flater