Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

fløyte 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • dommeren fløytet;
  • toget fløyter
Artikkelside

fløte 2, fløyte 3

verb

Betydning og bruk

skumme (av)
Eksempel
  • fløte av melka
Artikkelside

fløte 3, fløyte 4

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte

Betydning og bruk

føre på vannet
Eksempel
  • fløte tømmer
Artikkelside

fløyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; trolig beslektet med latin flare ‘puste’

Betydning og bruk

  1. rørformet blåseinstrument
    Eksempel
    • spille fløyte;
    • et musikkstykke for fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Eksempel
    • fløyta gikk for full tid;
    • dommeren blåste i fløyta
Artikkelside

fløte 1, fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir flertall ‘skum av sur melk’, opprinnelig ‘det som flyter oppå’

Betydning og bruk

fettrik bestanddel av melka
Eksempel
  • jordbær med fløte på

Faste uttrykk

  • skumme fløten
    ta det beste;
    ha fordel av det andre har gjort
Artikkelside

sopranfløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten, lyst klingende fløyte (1, 1)
Artikkelside

seljefløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fløyte (1, 1) laget av en seljekvist der barken er vridd av i sevjetiden
Artikkelside

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
Artikkelside

syrin

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk syrinx ‘rør, fløyte’ fordi grenene egner seg til fløyter

Betydning og bruk

busk med store velluktende blomsterklaser av slekta Syringa i oliventrefamilien;
Syringa vulgaris
Artikkelside

panfløyte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra gresk mytologi; etter navnet til skogguden Pan

Betydning og bruk

fløyte (1, 1) som består av rør med ulik lengde som er festet ved siden av hverandre;
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

fløyte 3

fløyta

verb

Tyding og bruk

skumme (av)
Døme
  • fløyte av mjølka
Artikkelside

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    • flyte opp;
      halde seg flytande
    • gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside

fløyte 5

fløyta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • domaren fløyter
Artikkelside

fløyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; truleg samanheng med latin flare ‘puste’

Tyding og bruk

  1. røyrforma blåseinstrument
    Døme
    • spele på fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Døme
    • domaren bles i fløyta;
    • fløyta gjekk for full tid
Artikkelside

fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir fleirtal ‘skum av sur mjølk’, opphavleg ‘det som flyt oppå’

Tyding og bruk

feittrik del av mjølk
Døme
  • fløyten flyt opp

Faste uttrykk

  • skumme fløyten
    ta det beste;
    ha føremoner av noko som andre har gjort
Artikkelside

fløyt 5

adjektiv

Opphav

av fløyte (4 og fljot

Tyding og bruk

Artikkelside

sopranfløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lita, lyst klingande fløyte (1, 1)
Artikkelside

seljefløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fløyte (1, 1) laga av ein seljekvist der borken er vriden av i sevjetida
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • dei svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svarte skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag med – ein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutar – i ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
Side 1 av 8