Bokmålsordboka
blokkfløyte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en blokkfløyte | blokkfløyten | blokkfløyter | blokkfløytene |
| hunkjønn | ei/en blokkfløyte | blokkfløyta | ||
Opphav
av blokk ‘stykke’Betydning og bruk
fløyte (1, 1) av tre eller plast, med fingerhull og en liten blokk med spalte til luftstrømmen i munnstykket
Eksempel
- lære elevene å spille på blokkfløyte