Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

fikle

verb

Opphav

av fike

Betydning og bruk

Eksempel
  • fikle med låsen

tukle

verb

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrene;
    Eksempel
    • tukle med glidelåsen;
    • sitte og tukle med håret sitt
  2. i overført betydning: forandre til det verre;
    Eksempel
    • tukle med naturen;
    • dessverre ble lovverket tuklet med
  3. beføle med en seksuell hensikt;
    Eksempel
    • tukle med seg selv;
    • ikke la seg tukles med

pirke

verb

Opphav

av pirre

Betydning og bruk

  1. stikke eller grave forsiktig
    Eksempel
    • pirke i maten;
    • pirke seg i tennene
  2. Eksempel
    • pirke med noe
  3. komme med kritikk
    Eksempel
    • pirke på noe

Faste uttrykk

  • pirke bort i/borti
    bry seg med;
    legge seg borti
    • jeg pirket bort i ei høyaktuelt tema;
    • han pirker borti et ømt punkt hos mange

klå

verb

Opphav

norrønt klá; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. gni eller skubbe huden;
    Eksempel
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller beføle med fingrene;
    Eksempel
    • klå på noen;
    • klå og fikle med varene
  3. vinne over;
    Eksempel
    • jeg skal klå deg;
    • forsøke å klå motstanderen

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • han er ikke lett å klå seg på

kludre

verb

Opphav

av lavtysk kluteren

Betydning og bruk

  1. skrive stygt;
    Eksempel
    • kludre i en bok
  2. røre ved;
    Eksempel
    • hva er det du kludrer med?
    • vi må ikke kludre med språket vårt
  3. gjøre dårlig arbeid;
    rote med, ødelegge
    Eksempel
    • kludre til situasjonen

Faste uttrykk

  • kludre det til
    ødelegge for noe eller noen
    • de kludret det til for seg

klusse

verb

Opphav

beslektet med klyse

Betydning og bruk

  1. lage søl eller klatter;
    Eksempel
    • klusse i skolebøkene
  2. gjøre små og unyttige eller ødeleggende endringer;
    Eksempel
    • klusse med et regnskap;
    • noen hadde klusset med motoren;
    • du har klusset det til for deg

Nynorskordboka 13 oppslagsord

fikle

fikla

verb

Opphav

av fike (2

Tyding og bruk

Døme
  • fikle med nøklane;
  • fikle nervøst med hendene

tukle

tukla

verb

Opphav

norrønt þukla; av tukke (2

Tyding og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrane;
    Døme
    • tukle med geværet;
    • sitje og tukle med håret sitt
  2. i overført tyding: forandre til det verre;
    øydeleggje
    Døme
    • tukle med naturen;
    • dessverre vart lova tukla med
  3. ta på med ein seksuell hensikt;
    Døme
    • tukle med seg sjølv;
    • ho ville ikkje bli tukla med

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    • ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    • ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    • lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut

pirke

pirka

verb

Opphav

av pirre

Tyding og bruk

  1. stikke eller grave varsamt
    Døme
    • pirke i maten;
    • pirke seg i tennene
  2. fikle, fingre
    Døme
    • pirke med noko
  3. kome med kritikk
    Døme
    • pirke på autoritetane

Faste uttrykk

  • pirke bort i/borti
    bry seg med;
    leggje seg borti
    • ho pirka alltid bort i andre sine saker;
    • dei pirkar borti hemmeleg informasjon

kludre

kludra

verb

Opphav

av lågtysk kluteren

Tyding og bruk

  1. skrive stygt;
    Døme
    • kludre noko på veggen
  2. røre ved;
    Døme
    • kva er det du kludrar med?
    • vi må ikkje kludre med språket vårt
  3. gjere dårleg arbeid;
    klatre (2, 2), rote med
    Døme
    • kludre til situasjonen

Faste uttrykk

  • kludre det til
    øydeleggje for noko eller nokon
    • dei kludra det til for seg

fike 2

fika

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med fikle og fikte

Tyding og bruk

gjere snøgge rørsler
Døme
  • fike og slå

Faste uttrykk

  • fike på
    drive strevsamt på

prikle

prikla

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med prikke

Tyding og bruk

  1. plante om frøplanter frå såplass til vekseplass
    Døme
    • dei sår, priklar og haustar
  2. Døme
    • det prikla nedetter ryggen
  3. gjere småarbeid (med fingrane);
    pusle, fikle

fingre

fingra

verb

Tyding og bruk

røre eller ta i med fingrane;
Døme
  • fingre borti maten;
  • fingre med klokka

fikl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fikle

Tyding og bruk

fjakle

fjakla

verb

Opphav

av fikle

Tyding og bruk