Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

fatte

verb

Opphav

av lavtysk vaten; samme opprinnelse som fate

Betydning og bruk

  1. gripe, klamre seg til
    Eksempel
    • fatte om noe
  2. skjønne, forstå, erkjenne
    Eksempel
    • jeg kan ikke fatte at han er død;
    • jeg fatter ikke hvordan du kunne gjøre det
  3. få;
    ta
    Eksempel
    • fatte en beslutning;
    • fatte håp;
    • fatte godhet for noen
  4. ta fyr;
    Eksempel
    • få det til å fatte i ovnen

Faste uttrykk

  • fatte seg
    besinne seg, ta seg sammen
  • fatte seg i korthet
    uttrykke seg kort
Artikkelside

fatte seg i korthet

Betydning og bruk

uttrykke seg kort;
Se: fatte
Artikkelside

fatte seg

Betydning og bruk

besinne seg, ta seg sammen;
Se: fatte
Artikkelside

dyp 2, djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Betydning og bruk

  1. som rekker langt nedover eller innover;
    som har bunnen langt nede fra overflaten eller langt inne
    Eksempel
    • sjøen er 80 favner dyp;
    • deponering av CO2 på dypt vann;
    • en dyp dal;
    • et dypt sår
    • brukt som adverb:
      • bukke og neie dypt
  2. i overført betydning: tung, alvorlig, sterk, intens
    Eksempel
    • lokalsamfunnet er i dyp sorg;
    • perioden var preget av dypt alvor;
    • gjøre et dypt inntrykk
    • brukt som adverb:
      • jeg er dypt uenig i hva du sier;
      • se en dypt inn i øynene;
      • være dypt ulykkelig;
      • såre noen dypt;
      • være dypt religiøs
  3. som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • en dyp tone
  4. Eksempel
    • dyp stillhet;
    • dypt mørke
    • brukt som adverb:
      • den har en dypt rød farge
  5. skjult, underliggende;
    vanskelig å fatte
    Eksempel
    • den var dyp!
    • et dypt svar;
    • et dypt blikk;
    • livets dypere spørsmål
  6. Eksempel
    • gå i dype tanker;
    • være en dyp natur

Faste uttrykk

  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen
Artikkelside

korthet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være kort(fattet)
Eksempel
  • fatte seg i korthet

Faste uttrykk

  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
Artikkelside

granskog, granskau

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skog av grantrær
    Eksempel
    • hytta var godt skjult av den tette granskogen
  2. i overført betydning: noe som er langt utenfor allfarvei
    Eksempel
    • de bosatte seg jo bort i granskauen

Faste uttrykk

  • hvor/hva/hvordan i granskauen
    brukt forsterkende i spørsmål: i alle dager, i all verden
    • hvor i granskauen ble det av dem?
    • hvordan i granskauen skal vi løse dette?
  • inn i/inni granskauen
    som er langt forbi hva man kan fatte eller uttrykke;
    fryktelig, veldig, innmari
    • jeg var så inn i granskauen sliten;
    • noe så inni granskauen dumt!
Artikkelside

fatning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av fatte

Betydning og bruk

Eksempel
  • bringe noen ut av fatning;
  • ta noe med fatning

Faste uttrykk

  • miste fatningen
    få panikk
Artikkelside

fat

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fat; beslektet med fatte opprinnelig ‘noe som omfatter noe annet’

Betydning og bruk

  1. større skål (1, 1) til å servere mat i
    Eksempel
    • et fat med frukt;
    • sette fram kopper og fat
  2. tønneformet beholder
    Eksempel
    • øl fra fat
  3. rommål for petroleum (1 fat = 158,99 liter)

Faste uttrykk

  • holde fingrene av fatet
    holde seg unna
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
Artikkelside

begripe

verb

Uttale

begriˊpe

Opphav

fra lavtysk ‘gripe om, fatte’

Betydning og bruk

forstå betydning eller sammenheng;
Eksempel
  • kan du begripe hva han mener?
  • det jeg ikke kan begripe, er at hun ikke ringer;
  • jeg begriper ingenting

Faste uttrykk

  • begripe seg på
    ha forstand på;
    forstå seg på
    • jeg begriper meg ikke på musikk
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

fatte

fatta

verb

Opphav

av lågtysk vaten; same opphav som fate

Tyding og bruk

  1. skjøne, forstå, oppfatte
    Døme
    • eg kan ikkje fatte dette;
    • ha tungt for å fatte

Faste uttrykk

  • fatte seg
    sanse seg;
    ta seg saman
  • fatte seg kort
    uttrykkje seg kort
Artikkelside

gåig

adjektiv

Opphav

av gå (2

Tyding og bruk

snar til å merke og fatte;
Artikkelside

djup 2

adjektiv

Opphav

norrønt djúpr

Tyding og bruk

  1. som rekk langt nedetter eller innetter;
    som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
    Døme
    • eit djupt vatn;
    • sjøen er 80 famnar djup;
    • ein djup dal;
    • eit djupt sår
    • brukt som adverb
      • grave djupt;
      • skipet ligg djupt i sjøen
  2. i overført tyding: tung, sterk, hard, stor
    Døme
    • familien er i djup sorg;
    • noko ein må ta på djupaste alvor;
    • historia gjorde eit djupt inntrykk
    • brukt som adverb
      • ser kvarandre djupt inn i auga;
      • orda såra henne djupt;
      • vere djupt religiøs
  3. som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • ei djup røyst
  4. Døme
    • djupt mørker
    • brukt som adverb
      • djupt blå
  5. vanskeleg (å fatte);
    løynd, underliggjande
    Døme
    • eit djupt blikk;
    • eit djupt svar;
    • den gåta er for djup for meg;
    • ha ei djupare meining
  6. Døme
    • gå i djupe tankar;
    • vere ein djup natur

Faste uttrykk

  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside

håtte

håtta

verb

Opphav

norrønt hátta; delvis innverknad frå hå (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • håtte noko
  2. Døme
    • håttar du ikkje?

Faste uttrykk

Artikkelside

granskog

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skog av grantre
    Døme
    • bak huset er det tett granskog
  2. i overført tyding: noko som er langt utanfor allfarveg
    Døme
    • dei køyrde langt bort i granskogen

Faste uttrykk

  • inn i/inni granskogen
    som er langt forbi kva ein kan fatte eller uttrykkje;
    frykteleg, veldig, særs
    • det var så inn i granskogen urettferdig;
    • eg saknar mobilen noko inni granskogen no
  • kvar/kva/korleis i granskogen
    brukt forsterkande i spørsmål: i alle dagar, i all verda
    • kvar i granskogen gjekk dei no?
    • kva i granskogen er dette for noko?
    • korleis i granskogen klarte du dette?
Artikkelside

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; frå lågtysk opphavleg ‘stå framfor(for å granske)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forstå kva som blir sagt;
    • utsegna må forståast slik;
    • eg forstod det slik på han at han skulle kome;
    • det forstår seg;
    • forstår du tyrkisk?
  2. kunne setje seg inn i stoda til;
    ha toleranse og sympati for
    Døme
    • eg forstår deg så vel;
    • forstå motparten

Faste uttrykk

  • forstå seg på
    vere flink til, kunne
    • du forstår deg på kunst
Artikkelside

fatning

substantiv hokjønn

Opphav

av fate og fatte

Tyding og bruk

åndeleg jamvekt;
Døme
  • ta noko med fatning

Faste uttrykk

  • miste fatninga
    få panikk
Artikkelside

begripe

begripa

verb

Uttale

begriˊpe

Opphav

frå lågtysk ‘gripe om, fatte’

Tyding og bruk

forstå meining eller samanheng;
Døme
  • eg begrip ikkje det slag;
  • kan du begripe kva ho meiner?
  • fatte og begripe

Faste uttrykk

  • begripe seg på
    ha forstand på;
    forstå seg på
Artikkelside

ufatteleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ein ikkje kan fatte eller forstå;
Døme
  • det er ufatteleg at det går an
  • brukt som adverb:
    • ufatteleg stor
Artikkelside

fate

fata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fata; samanheng med fat og fatte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fate tak i noko
  2. fengje, ta fyr
    Døme
    • veden fatar
Artikkelside
Side 1 av 3