Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
farkost
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
farkostr
Betydning og bruk
transportmiddel, særlig til sjøs
;
fartøy
Eksempel
en skrøpelig
farkost
Artikkelside
blindsone
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sone
(
1
I)
, område rundt en farkost som føreren ikke kan se direkte fra førersetet
Eksempel
husk å sjekke blindsonen
i overført betydning
: noe som ikke blir lagt merke til
;
noe som ikke får omtale
Eksempel
journalistikken har blindsoner
Artikkelside
bakhjul
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bakre hjul på farkost med minst to hjul
;
til forskjell fra
forhjul
Artikkelside
kjøredoning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjøretøy
;
farkost
Artikkelside
kjøretøy
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-tøy
Betydning og bruk
redskap til å kjøre med,
for eksempel
en bil
;
farkost
;
vogn
(1)
Artikkelside
båt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bátr
,
i
betydning
4 av
nederlandsk
bot geven
‘gi tau’
;
beslektet
med
bite
med
eldre
betydning
‘kløyve’, ‘kløyvd og uthult trestamme’
Betydning og bruk
liten farkost til å ro eller drive fram med seil eller motor
Eksempel
ro en båt
;
gå om bord i
båten
;
gå i båtene
som etterledd i ord som
lettbåt
livbåt
lystbåt
motorbåt
robåt
seilbåt
fartøy
,
skip
(
2
II)
Eksempel
ta
båten
til byen
;
få seg hyre på en
båt
som etterledd i ord som
fiskebåt
lastebåt
rutebåt
tankbåt
noe som i formen ligner på en
båt
(1)
Eksempel
skjære tomaten i båter
som etterledd i ord som
appelsinbåt
lakrisbåt
Faste uttrykk
gi på båten
la noe fare
;
gi opp
i samme båt
i samme (utrygge) situasjon
sitte stille i båten
unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet
så vidt båten bærer
så vidt en greier seg
Artikkelside
damper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
farkost
som er drevet av en
dampmaskin
;
dampbåt
,
dampskip
Eksempel
en damper av Stavanger
;
en enslig damper med kursen mot vågen
Artikkelside
flåte
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
floti
;
beslektet
med
flyte
Betydning og bruk
enkel, primitiv farkost av sammenfestede stokker
eller lignende
Eksempel
bygge seg en
flåte
samling av fartøyer, særlig av en viss type
Eksempel
flåten av krigsfartøyer
;
selskapets
flåte
av nye langdistansefly
som etterledd i ord som
handelsflåte
fiskeflåte
Artikkelside
fartøy
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nederlandsk
opprinnelig ‘redskap til å fare med’
;
jamfør
tøy
(
2
II)
Betydning og bruk
større farkost, særlig til bruk på vann
som etterledd i ord som
borefartøy
fangstfartøy
Artikkelside
vannscooter
,
vannskuter
,
vass-skuter
,
vasskuter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten, motorisert farkost som føreren står
eller
sitter på
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
farkost
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
farkostr
Tyding og bruk
framkomstmiddel, særleg på vatn
;
fartøy
Artikkelside
vasskuter
,
vasscooter
,
vass-skuter
,
vass-scooter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten, motorisert farkost som føraren står
eller
sit på
Artikkelside
blindsone
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sone
(
1
I)
, område rundt ein farkost som føraren ikkje kan sjå direkte frå førarsetet
Døme
hugs å sjekke blindsona
i
overført tyding
: noko ein ikkje legg merke til
;
noko som ikkje får omtale
Døme
journalistikken har blindsoner
Artikkelside
ussel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
usæl
Tyding og bruk
simpel
,
sjofel
,
tarveleg
,
småleg
,
utrugen
Døme
det var usselt gjort
fattigsleg
,
arm
(
2
II)
,
ring
(
3
III)
,
skrøpeleg
,
stakkarsleg
,
elendig
Døme
usle kår
;
ussel løn
;
gjere det for ein ussel tikroning
;
ein ussel farkost
sjukleg
,
skral
Døme
kjenne seg ussel i kroppen
Artikkelside
båt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bátr
,
i
tyding
4 av
nederlandsk
bot geven
‘gje, fire tau’
;
samanheng
med
bite
i ei
eldre
tyding
‘kløyve’, ‘kløyvd og uthola trestamme’
Tyding og bruk
liten farkost til å ro
eller
til å drive fram med segl
eller
motor
Døme
segle ein båt
;
gå om bord i båten
;
gå i båtane
som etterledd i ord som
lettbåt
livbåt
lystbåt
motorbåt
robåt
seglbåt
fartøy
,
skip
(
2
II)
Døme
ta båten til byen
;
få seg hyre på ein båt
som etterledd i ord som
fiskebåt
lastebåt
rutebåt
tankbåt
noko som i forma liknar på ein
båt
(1)
Døme
skjere tomaten i båtar
som etterledd i ord som
appelsinbåt
lakrisbåt
Faste uttrykk
gje på båten
la noko fare
;
gje opp
i same båt
i same (utrygge) situasjon
sitje stille i båten
unngå å trekkje til seg merksemd
så vidt båten ber
så vidt ein greier seg
Artikkelside
fartøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
nederlandsk
opphavleg
‘greie til å fare i’
;
jamfør
tøy
(
2
II)
Tyding og bruk
større farkost, særleg til bruk på vatn
som etterledd i ord som
borefartøy
fangstfartøy
Artikkelside
folk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
folk
Tyding og bruk
gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur
;
nasjon
(1)
,
folkeslag
(1)
,
folkegruppe
,
stamme
(
1
I
, 3)
Døme
det norske folket
;
folket vårt
;
eit lite folk
;
alle folk på jorda
;
eit asiatisk folk
;
folket i nord
særleg i ubunden fleirtal:
menneske
(2)
Døme
treffe folk
;
folk på gata
;
snakke med folk
;
det var mange folk på toget
;
leve av å hjelpe folk
;
unge folk
;
gamle folk
;
det kjem folk
;
her bur det folk
;
det er folk i huset
;
vere i lag med folk
;
ute blant folk
som etterledd i ord som
kjensfolk
kvinnfolk
mannfolk
i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
Døme
tene folket sitt
;
folket i bygda
;
ha lit til folket
;
folket har talt
som etterledd i ord som
byfolk
bygdefolk
grendefolk
gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom
;
folk flest
,
allmuge
Døme
vanlege folk
;
ei kvinne av folket
;
nå ut til folket
;
kome folket til gode
;
ha folket i ryggen
;
vere ein del av folket
person i ein
arbeidsstyrke
;
mannskap
(
1
I)
, dei tilsette,
stab
(3)
Døme
leige folk
;
folk og farkost
;
rekruttere fleire folk
gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke
eller liknande
Døme
folk i næringslivet
;
folk i filmbransjen
som etterledd i ord som
båtfolk
forretningsfolk
høgrefolk
idrettsfolk
kontorfolk
kristenfolk
målfolk
rikfolk
sjøfolk
skulefolk
dei fleste
;
ein
(
1
I)
Døme
folk er rare
;
folk vil ha meir fritid
;
kva skal folk tru?
skikkeleg og sedeleg menneske
Døme
gjere folk av nokon
;
no må du oppføre deg som folk
gift par
som etterledd i ord som
kårfolk
ektefolk
sjølvefolk
Faste uttrykk
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
folk og fe
folk og (hus)dyr
dyrke mat til folk og fe
;
det vart kaldt for folk og fe
kvar og ein
;
einkvan
(2)
vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside
køyretøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tøy
(
2
II)
som etterledd
Tyding og bruk
innretning til å køyre med, til dømes ein bil
;
farkost
;
vogn
(1)
Artikkelside
dampar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
steamer
;
jamfør
tysk
Dampfer
Tyding og bruk
farkost
som er driven av ein
dampmaskin
;
dampbåt
,
dampskip
Døme
ein dampar av Sandefjord
;
det kom fleire damparar inn fjorden
Artikkelside
flåte
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
floti
;
samanheng
med
flyte
(
1
I)
Tyding og bruk
enkel farkost,
til dømes
laga av samanbundne stokkar
samling av
fartøy
(av same typen)
;
alle
fartøy
med same oppdrag (i eit land)
Døme
flåten av krigsfartøy
som etterledd i ord som
handelsflåte
fiskeflåte
svær kar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100