Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

farkost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt farkostr

Betydning og bruk

transportmiddel, særlig til sjøs;
Eksempel
  • en skrøpelig farkost
Artikkelside

kjøretøy

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tøy

Betydning og bruk

redskap til å kjøre med, for eksempel en bil;
Artikkelside

kjøredoning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

vannscooter, vannskuter, vass-skuter, vasskuter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten, motorisert farkost som føreren står eller sitter på
Artikkelside

blindsone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sone (1, 1), område rundt en farkost som føreren ikke kan se direkte fra førersetet
    Eksempel
    • husk å sjekke blindsonen
  2. i overført betydning: noe som ikke blir lagt merke til;
    noe som ikke får omtale
    Eksempel
    • journalistikken har blindsoner
Artikkelside

klein

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘tynn, fin’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han skrantet og var klein
  2. i dårlig stand, skrøpelig
    Eksempel
    • en klein farkost
    • lite flink
      • en klein kar;
      • gjøre kleint arbeid;
      • være klein til å lese
Artikkelside

flåte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt floti; beslektet med flyte

Betydning og bruk

  1. enkel, primitiv farkost av sammenfestede stokker eller lignende
    Eksempel
    • bygge seg en flåte
  2. samling av fartøyer, særlig av en viss type
    Eksempel
    • flåten av krigsfartøyer;
    • selskapets flåte av nye langdistansefly
Artikkelside

fartøy

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk opprinnelig ‘redskap til å fare med’; jamfør tøy (2

Betydning og bruk

større farkost, særlig til bruk på vann
Artikkelside

damper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

farkost som er drevet av en dampmaskin;
Eksempel
  • en damper av Stavanger;
  • en enslig damper med kursen mot vågen
Artikkelside

båt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátr, i betydning 4 av nederlandsk bot geven ‘gi tau’; beslektet med bite med eldre betydning ‘kløyve’, ‘kløyvd og uthult trestamme’

Betydning og bruk

  1. liten farkost til å ro eller drive fram med seil eller motor
    Eksempel
    • ro en båt;
    • gå om bord i båten;
    • gå i båtene
  2. Eksempel
    • ta båten til byen;
    • få seg hyre på en båt
  3. noe som i formen ligner på en båt (1)
    Eksempel
    • skjære tomaten i båter

Faste uttrykk

  • gi på båten
    la noe fare;
    gi opp
  • i samme båt
    i samme (utrygge) situasjon
  • sitte stille i båten
    unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet
  • så vidt båten bærer
    så vidt en greier seg
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

farkost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt farkostr

Tyding og bruk

framkomstmiddel, særleg på vatn;
Artikkelside

klein

adjektiv

Opphav

av lågtysk kleine, klêne ‘tynn, fin’

Tyding og bruk

  2. dårleg (2), skrøpeleg, i dårleg stand, klen (3)
    Døme
    • ein klein farkost;
    • kleint arbeid
    • brukt som adverb
      • kleint gjort
  3. lite flink
    Døme
    • ein klein kar;
    • vere klein til å lese
  4. som gjer ein brydd;
    pinleg, flau
    Døme
    • ein klein situasjon
Artikkelside

køyredoning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

køyretøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tøy (2 som etterledd

Tyding og bruk

innretning til å køyre med, til dømes ein bil;
Artikkelside

vasskuter, vass-scooter, vass-skuter, vasscooter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten, motorisert farkost som føraren står eller sit på
Artikkelside

blindsone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. sone (1, 1), område rundt ein farkost som føraren ikkje kan sjå direkte frå førarsetet
    Døme
    • hugs å sjekke blindsona
  2. i overført tyding: noko ein ikkje legg merke til;
    noko som ikkje får omtale
    Døme
    • journalistikken har blindsoner
Artikkelside

ussel

adjektiv

Opphav

same opphav som usæl

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det var usselt gjort
  2. Døme
    • usle kår;
    • ussel løn;
    • gjere det for ein ussel tikroning;
    • ein ussel farkost
  3. Døme
    • kjenne seg ussel i kroppen
Artikkelside

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
    Døme
    • det norske folket;
    • folket vårt;
    • eit lite folk;
    • alle folk på jorda;
    • eit asiatisk folk;
    • folket i nord
  2. særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
    Døme
    • treffe folk;
    • folk på gata;
    • snakke med folk;
    • det var mange folk på toget;
    • leve av å hjelpe folk;
    • unge folk;
    • gamle folk;
    • det kjem folk;
    • her bur det folk;
    • det er folk i huset;
    • vere i lag med folk;
    • ute blant folk
  3. i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
    Døme
    • tene folket sitt;
    • folket i bygda;
    • ha lit til folket;
    • folket har talt
  4. gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
    Døme
    • vanlege folk;
    • ei kvinne av folket;
    • nå ut til folket;
    • kome folket til gode;
    • ha folket i ryggen;
    • vere ein del av folket
  5. person i ein arbeidsstyrke;
    mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
    Døme
    • leige folk;
    • folk og farkost;
    • rekruttere fleire folk
  6. gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
    Døme
    • folk i næringslivet;
    • folk i filmbransjen
  7. dei fleste;
    Døme
    • folk er rare;
    • folk vil ha meir fritid;
    • kva skal folk tru?
  8. skikkeleg og sedeleg menneske
    Døme
    • gjere folk av nokon;
    • no må du oppføre deg som folk
  9. gift par

Faste uttrykk

  • folk flest
    folk i det heile;
    fleirtalet
    • noko som kjem folk flest til gode;
    • musikk for folk flest
  • folk og fe
    • folk og (hus)dyr
      • dyrke mat til folk og fe;
      • det vart kaldt for folk og fe
    • kvar og ein;
      einkvan
      • vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside

flåte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt floti; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. enkel farkost, til dømes laga av samanbundne stokkar
  2. samling av fartøy (av same typen);
    alle fartøy med same oppdrag (i eit land)
    Døme
    • flåten av krigsfartøy
  3. svær kar
Artikkelside

fartøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk opphavleg ‘greie til å fare i’; jamfør tøy (2

Tyding og bruk

større farkost, særleg til bruk på vatn
Artikkelside
Side 1 av 2