Artikkelside

Nynorskordboka

sone 1

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei sone	sona	soner	sonene

Opphav

frå gresk ‘belte’

Tyding og bruk

avgrensa område med særmerkte tilhøve eller føresegner;

Døme

atomfri sone;
fiske i norsk økonomisk sone;
dei tempererte og kalde sonene på jorda

- blindsone
- faresone
- klimasone
- takstsone
- tidssone