Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

fantasere

verb

Opphav

gjennom middelalderlatin, fra gresk; av fantasi

Betydning og bruk

  1. slippe fantasien løs;
    Eksempel
    • fantasere om å reise til Australia
  2. tale i ørske eller villelse
    Eksempel
    • den syke lå og fantaserte
  3. spille noe som en komponerer i øyeblikket;
    Eksempel
    • fantasere over en melodi

bygge luftslott

Betydning og bruk

legge store planer som ikke lar seg gjennomføre;
fantasere;
Sjå: bygge

utmale

verb

Opphav

av male (2

Betydning og bruk

  1. beskrive malende og detaljert
    Eksempel
    • hun utmalte begivenheten til minste detalj
  2. refleksivt: tenke seg til, fantasere om
    Eksempel
    • han utmaler seg alt det forferdelige som kan skje

spinne

verb

Opphav

norrønt spinna

Betydning og bruk

  1. tvinne, lage tråd
    Eksempel
    • spinne lin, ull, garn
  2. surre, dure svakt
    Eksempel
    • motoren spant jevnt og fint
  3. gå rundt (uten å få feste)
    Eksempel
    • bakhjulene spant i søla;
    • flyet spant flere ganger og gikk i sjøen

Faste uttrykk

  • spinne sammen noe
    dikte opp
  • spinne videre på
    utvikle (noe), tvære ut, fantasere rundt

fable

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • fable om suksess;
  • hva er det du fabler om?

dikte

verb

Opphav

norrønt dikta, av lavtysk dichten, påvirket av latin dictare; jamfør diktere

Betydning og bruk

  1. forfatte en skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnerisk med ord;
    jamfør dikt (1)
    Eksempel
    • dikte en vise;
    • dikte om livet på sjøen
  2. finne på;
    fantasere
    Eksempel
    • du dikter!
    • dikte opp en historie

bygge

verb

Opphav

norrønt byggja; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) mure eller tømre;
    lage til
    Eksempel
    • bygge et hus;
    • bygge veier;
    • bygge skip og båter;
    • fuglene bygger reir;
    • de bygde modellfly
  2. Eksempel
    • bygge et land
  3. utvikle muskelmasse
    Eksempel
    • trene hardt og bygge muskler
  4. skape, utvikle
    Eksempel
    • bygge sin egen tilværelse;
    • ha en idé å bygge videre på;
    • bygge tillit mellom partene

Faste uttrykk

  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet
  • bygge inn
    føye inn (i noe annet)
    • skapene er delvis bygd inn i veggen
  • bygge luftslott
    legge store planer som ikke lar seg gjennomføre;
    fantasere
  • bygge ned
    trappe ned;
    redusere
    • styringen av mediene bygges ned
  • bygge og bo
    bosette seg;
    holde til
    • her ved havet vil de bygge og bo
  • bygge om
    endre (en bygning)
    • setrene blir bygd om til fritidsboliger
  • bygge opp
    sette sammen;
    utvikle
    • bygge opp et lokalhistorisk arkiv;
    • det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
  • bygge på
    • gjøre en bygning større;
      lage til et tilbygg
      • huset er bygd på i senere tid
    • være basert på;
      ha som grunnlag for
      • bygge på tidligere erfaringer;
      • vurdere studiene som oversiktene er bygd på
  • bygge seg opp
    bli større;
    vokse
    • fiskebestanden bygde seg opp
  • bygge til
    oppføre som tilbygg
    • to etasjer er bygd til
  • bygge ut
    • gjøre mer effektiv;
      utvikle
      • jernbanenettet ble bygd ut
    • utvide, forsterke
      • bygge ut kapasiteten
  • Roma ble ikke bygd på én dag
    et stort arbeid krever sin tid

drømme

verb

Opphav

norrønt dreyma; av drøm

Betydning og bruk

  1. ha drøm (1) i søvne
    Eksempel
    • jeg drømte om deg i natt;
    • det må være noe du har drømt
  2. se for seg noe en ønsker eller lengter etter;
    Eksempel
    • drømme seg tilbake til barndommen;
    • jeg kunne aldri drømme om å gjøre noe slikt;
    • drømme om framtiden

tankeflukt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fantasi, fart og oppfinnsomhet over tanken;
sykelig tilstand der tanken farer fra emne til emne uten rimelig overgang

dagdrømme

verb

Betydning og bruk

fantasere

Nynorskordboka 10 oppslagsord

fantasere

fantasera

verb

Opphav

gjennom mellomalderlatin, frå gresk; av fantasi

Tyding og bruk

  1. sleppe fantasien laus;
    dikte opp;
    Døme
    • fantasere om å reise verda rundt
  2. tale i ørske
    Døme
    • ho hadde feber og låg og fantaserte
  3. spele noko som ein komponerer eller varierer i same stunda;

dagdrøyme

dagdrøyma

verb

Tyding og bruk

fantasere

øre 3

øra

verb

Opphav

norrønt ǿra ‘gjere ør, galen’; av ør

Tyding og bruk

  1. bli ør og tumlen;
    Døme
    • øre i hovudet;
    • mange ører når dei kjem til vêrs
  2. gå som i søvne;
  3. tale i ørska;

ørske 2

ørska

verb

Tyding og bruk

  1. tale i ørska, øre (3, 3), fantasere
    Døme
    • nei, no ørskar du, – det der trur eg ikkje!
    • ho låg og ørska heile natta i høg feber

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkjegrunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagarminnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje!var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande tilvere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
    • det kan tenkjast at dei har gløymt hele greia
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane;
    fundere (2), grunde
    • når eg tenkjer etter, så trur eg det finst ei løysing
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
    • om du trur det, må du tenkje om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    gjere seg opp si eiga meining
    • dei tenkjer no sitt om det heile
  • tenkje ut
    finne fram til noko ved tankeverksemd;
    kome opp med
    • tenkje ut ein slu plan

dikte

dikta

verb

Opphav

norrønt dikta, av lågtysk dichten, påverka av latin dictare; jamfør diktere

Tyding og bruk

  1. skape ein skjønnlitterær tekst;
    arbeide kunstnarleg med ord;
    jamfør dikt (1)
    Døme
    • dikte ein song;
    • dikte ei historie;
    • dikte om kjærleik
  2. finne på;
    fantasere
    Døme
    • dikte i hop ei skrøne;
    • dikte opp ei historie

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd, tvinne
    Døme
    • spinne garn;
    • spinne lin, ull
  2. dure veikt, surre
    Døme
    • motoren spann jamt og fint
  3. gå rundt (utan å få feste)
    Døme
    • bilhjula spann i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen

Faste uttrykk

  • spinne i hop
    dikte opp, finne på (noko)
  • spinne vidare på
    utvikle (noko), fantasere rundt, dra, tvære ut

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg vekk med politikken sin

fable

fabla

verb

Tyding og bruk

Døme
  • dei fabla om å byggje hus;
  • han fablar i veg

drøyme

drøyma

verb

Opphav

norrønt dreyma; av draum

Tyding og bruk

  1. ha draum (1) i søvne
    Døme
    • drøyme noko stygt;
    • drøyme om familien sin;
    • eg drøymer så mykje for tida
  2. sjå føre seg noko ein ynskjer eller lengtar etter;
    Døme
    • drøyme seg vekk;
    • drøyme om hus og bil;
    • det kan du berre drøyme om!
    • drøyme om suksess