Bokmålsordboka
improvisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å improvisere | improviserer | improviserte | har improvisert | improviser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| improvisert + substantiv | improvisert + substantiv | den/det improviserte + substantiv | improviserte + substantiv | improviserende |
Opphav
fra italiensk; av latin improvisus ‘uforutsett’Betydning og bruk
- arrangere i all hast
Eksempel
- improvisere en pressekonferanse
- lage eller frambringe noe på stående fot
Eksempel
- improvisere på pianoet