Nynorskordboka
improvisere
improvisera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å improviseraå improvisere | improviserer | improviserte | har improvisert | improviser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| improvisert + substantiv | improvisert + substantiv | den/det improviserte + substantiv | improviserte + substantiv | improviserande |
Opphav
frå italiensk; av latin improvisus ‘uventa, utenkt’Tyding og bruk
- arrangere i all hast;få i stand med dei hjelpemiddel ein har for handa
Døme
- ein improvisert pressekonferanse;
- dei måtte improvisere for å få til ei løysing
- komponere, dikte eller liknande på ståande fot
Døme
- improvisere over eit tema