Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
808 treff
Bokmålsordboka
400
oppslagsord
evne
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha
evne
(
1
I
, 1)
til
;
være i stand til
;
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Eksempel
jeg
evner
ikke mer
Artikkelside
evne
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
efni
,
samme opprinnelse som
emne
(
1
I)
;
beslektet
med
øve
Betydning og bruk
egenskap til å greie noe
;
kapasitet
(1)
,
kraft
(
1
I
, 9)
Eksempel
ha liten
evne
til noe
;
ha intellektuelle
evner
;
ha evnen til å omstille seg
;
hun har en egen
evne
til å få folk til å trives
;
han har verken
evne
eller vilje til å gjøre det
som etterledd i ord som
arbeidsevne
bæreevne
lasteevne
yteevne
i flertall: medfødte anlegg
Eksempel
evner
og anlegg
;
eleven har gode
evner
Faste uttrykk
etter evne
så godt en kan
her må alle yte etter evne
;
handle etter beste evne
;
etter fattig evne
over evne
mer enn en (normalt) greier
han presterte over evne i løpet
;
de lever over evne
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
og
tysk
Betydning og bruk
som har god helse
;
frisk
Eksempel
være
sunn
og frisk
;
se sterk og
sunn
ut
bra for helsa
Eksempel
sunn
og næringsrik kost
;
mosjon og rikelig med søvn er sunt
;
de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
sindig, praktisk
Eksempel
sunn skepsis
bra, positiv
Eksempel
sunn
ungdom
;
slikt er ikke
sunn
lesning for barn
god, solid
Eksempel
bedriften har en
sunn
økonomi
Faste uttrykk
en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
;
folkevett
bruke sunn fornuft for å avgjøre saken
;
være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
fattig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fátǿkr
, opprinnelig ‘som har lite av’
Betydning og bruk
som har lite til livsopphold
;
som har eller er preget av trang økonomi
;
arm
(
2
II
, 2)
,
nødlidende
Eksempel
fattige mennesker som tigger på gata
;
føreren ble 4000 kroner fattigere etter at han ble tatt i fartskontroll
;
blant de fattigste landene i verden
brukt
som substantiv
:
de fattiges kår
dårlig
(2)
,
mangelfull
,
ussel
(2)
Eksempel
en
fattig
trøst
;
jeg skal hjelpe deg etter
fattig
evne
;
han manglet to
fattige
poeng på å vinne
med lite innhold
;
skrinn
,
karrig
(1)
Eksempel
fattig
jord
som etterledd i ord som
blodfattig
ordfattig
preget av savn
;
ensom
(1)
;
gledeløs
Eksempel
et
fattig
liv
;
kjenne seg
fattig
Artikkelside
styrke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
styrkr
;
sammenheng med
sterk
Betydning og bruk
det å være fysisk sterk
;
kraft
(
1
I
, 3)
,
makt
(3)
Eksempel
gutten har en voksen manns
styrke
som etterledd i ord som
kroppsstyrke
muskelstyrke
det å være mentalt eller sjelelig sterk
;
evne til å holde ut noe
Eksempel
be om
styrke
til å holde ut
;
hun har en enorm mental styrke
som etterledd i ord som
karakterstyrke
viljestyrke
intensitet
,
grad
(
1
I
, 1)
Eksempel
stormen avtok i
styrke
;
musikken stod på full styrke
som etterledd i ord som
lydstyrke
lysstyrke
vindstyrke
egenskap som gir en fordel eller et overtak
;
fordel
(2)
,
fortrinn
Eksempel
hurtighet er lagets
styrke
organisert flokk
;
avdeling
(3)
Eksempel
landets væpnede
styrker
som etterledd i ord som
arbeidsstyrke
luftstyrke
politistyrke
evne til å hefte
eller
være fast
;
fasthet
som etterledd i ord som
bruddstyrke
heftstyrke
Faste uttrykk
framheve med styrke
tale sterkt og engasjert om (noe)
stående styrker
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside
kunst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
, opprinnelig ‘det å kunne’
Betydning og bruk
oppøvd evne
;
dyktighet
Eksempel
lære
kunsten
å gå på ski
;
trene opp dyr til å gjøre
kunster
;
han kan gjøre magiske
kunster
som etterledd i ord som
ingeniørkunst
kokkekunst
legekunst
uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følelsesmessig, estetisk eller intellektuelt
Eksempel
vitenskap og
kunst
;
vie sitt liv til
kunsten
som etterledd i ord som
diktekunst
malerkunst
tonekunst
produkt av kunstnerisk virksomhet
;
kunstverk
(1)
Eksempel
han har investert i
kunst
som etterledd i ord som
brukskunst
triks
;
list
(
2
II)
Eksempel
hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt
;
til forskjell fra
naturprodukt
som forledd i ord som
kunstgjødsel
kunstgress
kunstis
Faste uttrykk
de frie kunster
kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk)
;
allmenndannelse
det er ingen kunst
det er ikke vanskelig
;
det er ikke et problem
det er ingen kunst å få plantene til å trives
;
å koke kaffe er ingen kunst
;
å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
det muliges kunst
det som det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
byutvikling er det muliges kunst
etter alle kunstens regler
nøyaktig slik noe skal gjøres
;
svært grundig
Artikkelside
superkraft
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
positiv evne eller egenskap noen eller noe har
Eksempel
empati er superkraften hans
;
adrenalin er superkraften i kroppen
;
ungdommen er landets superkraft
overnaturlig og overmenneskelig kraft eller evne, typisk hos en
superhelt
(1)
Eksempel
superhelten hadde teleportering som superkraft
;
han ønsket seg overnaturlig styrke som superkraft
Artikkelside
syn
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sýn
Betydning og bruk
evne til å se
;
synssans
Eksempel
han har godt
syn
;
synet hennes begynner å bli dårlig
det å se
;
det å
få øye på
Eksempel
jeg ble glad bare ved
synet
av blomstene
noe som en ser
;
skue
(
1
I)
Eksempel
det var et trist
syn
;
det var et
syn
jeg aldri vil glemme
noe uvanlig eller merkelig å se
Eksempel
hun var så vakker at det var et
syn
noe som viser seg for ens indre blikk
;
visjon
,
åpenbaring
(1)
Eksempel
store
syn
åpenbarte seg for henne
øyne
;
ansikt, fjes, åsyn
Eksempel
sola skar i
synet
;
de fløy i
synet
på hverandre
oppfatning
(2)
,
synsmåte
Eksempel
de hadde et annet
syn
på saken
mulighet til å se
;
sikt
(
2
II
, 1)
Eksempel
det var godt syn i dag
Faste uttrykk
for syns skyld
på liksom
;
for at det skal se bra ut for andre
få syn for sagn
selv få se noe som en bare har hørt snakk om
komme til syne
bli synlig
;
komme innenfor synsvidde
miste/tape av syne
miste øyekontakt med
;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne
;
målet er ikke tapt av syne
se seg syn med
se at en har mulighet til
;
se at det er noen vits i
jeg ser meg ikke syn med å sette meg inn i det
slippe av syne
ta øynene fra
;
ikke følge med på
jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
ute av syne, ute av sinn
det en ikke ser eller er bevisst på, glemmer en raskt
Artikkelside
binde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
binda
Betydning og bruk
feste med tau, bånd eller lignende
Eksempel
binde
et tau rundt noe
;
binde opp håret i en hestehale
;
båten er bundet fast til brygga
;
rytteren bandt hesten til et tre
lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
Eksempel
binde
en not
;
binde
kranser
;
binde
inn en bok
holde på plass
;
få til å feste seg
Eksempel
limet
binder
godt
;
vann
binder
støvet
;
steinene
binder
hverandre i muren
i kjemi: være knyttet til
Eksempel
jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
Eksempel
være bundet til familien
;
være bundet til rullestolen
forplikte
(1)
;
jamfør
bindende
Eksempel
være bundet av taushetsplikten
bringe, knytte til hverandre
Eksempel
veien
binder
bygdene sammen
Faste uttrykk
binde kapital
plassere
kapital
(
1
I
, 1)
slik at den ikke kan brukes fritt
binde opp
bestemme for en viss bruk eller virksomhet
binde opp ressurser for flere år
;
han er bundet opp av et fast program
binde på hender og føtter
ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
binde renten
fastsette
rentefot
for et lån i en viss periode
binde seg
forplikte seg
binde
seg til et politisk program
;
for å få stillingen måtte hun
binde
seg for to år
;
han vil ikke binde seg til noen ennå
oppføre seg ufritt
;
presse seg over evne
spillerne binder seg når de vet de må score
Artikkelside
bidra
verb
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
opprinnelig ‘dra, bære bort til’
Betydning og bruk
yte sin hjelp
;
medvirke
Eksempel
bidra
etter beste evne
;
bidra
med en artikkel til et tidsskrift
;
bidra til at gåten blir løst
;
brannvesenetet bidrar i leteaksjonen
;
mange har bidratt til det endelige resultatet
Artikkelside
Nynorskordboka
408
oppslagsord
evne
2
II
evna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha
evne
(
1
I
, 1)
til
;
vere i stand til
;
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
eg evnar ikkje meir
Artikkelside
evne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
efni
n
,
same opphav som
emne
(
1
I)
;
samanheng
med
øve
Tyding og bruk
eigenskap til å greie noko
;
kapasitet
(1)
,
kraft
(
1
I
, 9)
Døme
ha stor evne til noko
;
ha skapande evner
;
ha evna til å omstille seg
;
ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar
;
han har verken evne eller vilje til å gjere det
som etterledd i ord som
arbeidsevne
bereevne
taleevne
yteevne
i
fleirtal
: medfødde anlegg
Døme
evner og anlegg
;
eleven har gode evner
Faste uttrykk
etter evne
så godt ein kan
her må alle yte etter evne
;
handle etter beste evne
;
etter fattig evne
over evne
meir enn ein (normalt) greier
ho presterte over evne på eksamen
;
dei lever over evne
Artikkelside
flyteevne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å
flyte
(
1
I
, 1)
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
Tyding og bruk
som har god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
vere sunn og frisk
;
sjå sterk og sunn ut
god for helsa
;
helsesam
Døme
sunn og næringsrik kost
;
mosjon er sunt
;
er kvitvin sunnare enn raudvin?
som syner omtanke
;
fornuftig, praktisk
Døme
sunn skepsis
bra, positiv
Døme
sunn ungdom
;
slikt er ikkje sunn lesnad for barn
god, solid
Døme
verksemda har ein sunn økonomi
Faste uttrykk
ei sunn sjel i ein sunn lekam
god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande
;
folkevit
bruke sunn fornuft for å avgjere saka
;
vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
fattig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fátǿkr
, opphavleg ‘som har lite av’
Tyding og bruk
som har lite til livsopphald
;
som har
eller
er merkt av trong økonomi
;
arm
(
2
II
, 3)
,
naudstadd
Døme
ein fattig familie
;
fattige kår
;
den fattigaste delen av verda
brukt som
substantiv
gapet mellom fattige og rike aukar
stakkarsleg
,
tarveleg
(1)
,
mangelfull
Døme
det er ei fattig trøyst
;
hjelpe til etter fattig evne
som har lite (av noko)
;
skrinn
Døme
fattig på nedbør
som etterledd i ord som
blodfattig
kalorifattig
fylt av sakn
;
einsam
;
gledelaus
Døme
eit fattig liv
;
kjenne seg så fattig
;
utan musikk blir verda mykje fattigare
Artikkelside
kjensle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kensla
‘attkjenning’
Tyding og bruk
evne til å
kjenne
(
2
II
, 2)
;
kjenslesans
Døme
merke ei pirrande kjensle i huda
;
miste kjensla i handa
(umedviten) psykisk reaksjon på ein situasjon
;
sinnstilstand som følgje av sanseinntrykk
Døme
ha skiftande kjensler
;
ha varme kjensler for nokon
;
politikaren spelar på kjenslene til veljarane
;
glede er ei fin kjensle
;
du må ikkje leike med kjenslene mine
(evne til)
medkjensle
Døme
eig du ikkje kjensler?
synspunkt som ikkje byggjer på kunnskap
;
aning
(1)
,
førekjensle
,
oppleving
Døme
ha ei kjensle av at kvelden blir bra
;
eg hadde ei dårleg kjensle heilt frå starten av
;
få kjensla av å bli sett av læraren
Artikkelside
tøyingsevne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
evne til å kunne
tøye
(
2
II
, 1)
seg
;
elastisitet
(1)
Døme
stoffet har god tøyingsevne
Artikkelside
styrke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
styrkr
;
samanheng med
sterk
Tyding og bruk
det å vere fysisk sterk
;
kraft
(
1
I
, 3)
,
makt
(3)
Døme
guten har styrke for ein vaksen
som etterledd i ord som
kroppsstyrke
muskelstyrke
det å være mentalt eller sjeleg sterk
;
evne til å halde ut noko
Døme
be om styrke til å takle presset
;
den mentale styrken hans er enorm
som etterledd i ord som
karakterstyrke
viljestyrke
intensitet
,
kraft
(
1
I
, 1)
Døme
stormen avtok i styrke
;
skru opp styrken på full guffe
som etterledd i ord som
lydstyrke
lysstyrke
vindstyrke
eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak
;
fordel
,
fortrinn
,
føremon
(2)
Døme
styrken i laget var farten
organisert flokk
;
avdeling
(3)
Døme
dei militære styrkane
som etterledd i ord som
arbeidsstyrke
bakkestyrke
fredsstyrke
evne til å hefte
eller
vere fast
;
fastleik
(1)
som etterledd i ord som
brotstyrke
heftstyrke
Faste uttrykk
hevde med styrke
tale sterkt og energisk (for noko)
ståande styrkar
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside
trøyste
2
II
trøysta
verb
Vis bøying
Opphav
av
trøyst
;
jamfør
trøyste
(
1
I)
Tyding og bruk
gje trøyst
;
lindre
,
oppmuntre
(1)
Døme
trøyste
nokon i sorga
;
han trøysta dei etter beste evne
Faste uttrykk
trøyste seg med
finne trøyst eller glede i
finne noko å trøyste seg med
;
trøyste seg med at det kunne vore verre
Artikkelside
superkraft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
positiv evne eller eigenskap nokon eller noko har
Døme
ord er hennar superkraft
;
adrenalin er kroppens eiga superkraft
;
mangfald er superkrafta til byen vår
overnaturleg og overmenneskeleg kraft eller evne, typisk hos ein
superhelt
(1)
Døme
ein superhelt med overnaturleg styrke som superkraft
;
ho ynskte seg ei superkraft, som å kunne teleportere
Artikkelside
1
2
3
…
41
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
41
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100