Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
779 treff

Bokmålsordboka 389 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer
Artikkelside

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne
Artikkelside

sunn fornuft

Betydning og bruk

allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
Eksempel
  • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
  • være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside

bein i nesa

Betydning og bruk

sterk vilje og evne til å tåle motstand;
Se: bein, nese
Artikkelside

smøreevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne fettstoff har til å få bevegelige flater til å gli lettere mot hverandre eller unngå friksjon (1)
Artikkelside

sette tæring etter næring

Betydning og bruk

avpasse forbruket etter økonomisk evne;
innrette forbruket sitt etter det en tjener;
Artikkelside

sans og samling

Betydning og bruk

evne til å forstå og tenke;
Eksempel
  • være ved sans og samling;
  • komme til sans og samling;
  • gå fra sans og samling;
  • drikke seg fra sans og samling
Artikkelside

kunstig intelligens

Betydning og bruk

datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å lære og korrigere seg selv;
jamfør KI;
Artikkelside

spireevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å spire hos såkorn og såfrø (angitt i spireprosent)
Artikkelside

tryllemakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne til å trylle (1) eller fortrylle
Eksempel
  • naturens tryllemakt
Artikkelside

Nynorskordboka 390 oppslagsord

evne 2

evna

verb

Tyding og bruk

ha evne (1, 1) til;
vere i stand til;
Døme
  • eg evnar ikkje meir
Artikkelside

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne
Artikkelside

smørjeevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne fettstoff har til å få rørlege flater til å gli lettare mot kvarandre eller unngå friksjon (1)
Artikkelside

dugnadsånd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vilje og evne til til å jobbe dugnad;
Døme
  • den norske dugnadsånda
Artikkelside

spireevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å spire hos såkorn og såfrø (oppgjeven i spireprosent)
Artikkelside

trøyste 2

trøysta

verb

Opphav

av trøyst; jamfør trøyste (1

Tyding og bruk

gje trøyst;
Døme
  • trøyste nokon i sorga;
  • han trøysta dei etter beste evne

Faste uttrykk

  • trøyste seg med
    finne trøyst eller glede i
    • finne noko å trøyste seg med;
    • trøyste seg med at det kunne vore verre
Artikkelside

tryllemakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å trylle (2)
Døme
  • tryllemakta til ein amulett
Artikkelside

tekke 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med tekkjast

Tyding og bruk

  1. tiltalande åtferd eller veremåte
    Døme
    • han hadde eit sjeldant tekke
  2. evne til å tiltrekkje seg positiv merksemd eller velvilje;
    Døme
    • ha eit godt tekke på dyra
Artikkelside

tek

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av teknikk

Tyding og bruk

(oppøvd) evne til å gjere noko;
Døme
  • mekanikk har dei alltid hatt teken på;
  • han har god tek på dansinga;
  • eg har mista heilt teken
Artikkelside

teit

adjektiv

Opphav

av engelsk tight ‘stram’

Tyding og bruk

  1. om tau eller liknande: utan slakk;
    stram
    Døme
    • taua var teite som felestrenger
  2. om person: med dårleg evne til å tenkje eller forstå;
    dum
    Døme
    • er du heilt teit?
    • kattane mine er så teite
Artikkelside
Side 1 av 39