Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
764 treff

Bokmålsordboka 381 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer
Artikkelside

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne
Artikkelside

tensid

substantiv intetkjønn

Opphav

sammenheng med tensjon

Betydning og bruk

stoff i såpe og lignende med evne til å løse opp skitt i vann
Artikkelside

tenksom

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som viser eller vitner om ettertanke;
    Eksempel
    • en tenksom mine
    • brukt som adverb:
      • hun tok en bit av brødet og tygde tenksomt videre
  2. som har evne til å tenke grundig igjennom ting;
    Eksempel
    • en tenksom person
Artikkelside

tenkeevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å behandle ting i tankene;
mental kapasitet
Eksempel
  • oppøve sin kritiske tenkeevne
Artikkelside

tankeklar

adjektiv

Betydning og bruk

som viser evne til å tenke klart;
som bygger på klare tanker
  • en tankeklar redegjørelse
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. det å tenke (1);
    Eksempel
    • klarne tankene;
    • komme i dype tanker;
    • tankene gikk i alle retninger;
    • ha noe i tankene
  2. noe man tenker på;
    forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ha flere tanker i hodet samtidig;
    • det var en fornuftig tanke;
    • bli kvalm bare av tanken på mat;
    • tanken slo ned i henne;
    • leke med tanken
  3. måte å tenke om noe på;
    Eksempel
    • tenke gamle tanker;
    • hvem har satt deg på den tanken?
    • ha høye tanker om seg selv;
    • våre innerste tanker
  4. evne til tenking;
    Eksempel
    • den menneskelige tanke;
    • tankens begrensninger;
    • la tanken være fri
  5. Eksempel
    • ha tanker om å legge opp;
    • selv om det ble en fiasko, var tanken god;
    • hva var tanken bak vedtaket?
  6. medfølende tanke (1, 3);
    Eksempel
    • uten å ofre sine medmennesker en tanke;
    • sende en tanke til de som trenger det

Faste uttrykk

  • en tanke
    lite grann;
    en smule
    • filmen var en tanke kjedelig;
    • buksa er en tanke for stor
  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    slutte å tenke på noe eller noen
    • han sliter med å få problemet ut av tankene
  • med tanke på
    når det gjelder
Artikkelside

sterk rygg

Betydning og bruk

evne til å tåle eller orke mye;
Se: rygg
Eksempel
  • det skal sterk rygg til for å tåle dette;
  • hun har hatt sterk rygg som har holdt ut dette presset;
  • i denne jobben trengs det en sterk rygg
Artikkelside

kavernøst vev

Betydning og bruk

vev (2 med evne til volumendring ved forandring av blodtilførsel;
Artikkelside

emosjonell intelligens

Betydning og bruk

evne til å forstå egne og andres følelser;
Artikkelside

Nynorskordboka 383 oppslagsord

evne 2

evna

verb

Tyding og bruk

ha evne (1, 1) til;
vere i stand til;
Døme
  • eg evnar ikkje meir
Artikkelside

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne
Artikkelside

tensid

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med tensjon

Tyding og bruk

stoff i såpe og liknande med evne til å løyse opp skit i vatn
Artikkelside

tenksam

adjektiv

Opphav

sjå -sam

Tyding og bruk

  1. som syner eller vitnar om ettertanke;
    Døme
    • ha ei tenksam mine
    • brukt som adverb:
      • han såg seg tenksamt rundt i rommet
  2. som har evne til å tenkje grundig igjennom ting;
    Døme
    • ein tenksam kar
Artikkelside

tenkjeevne, tenkeevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å resonnere og tenkje etter;
mental kapasitet
Døme
  • ha ei utvikla tenkjeevne
Artikkelside

tankeklar, tankeklår

adjektiv

Tyding og bruk

som syner evne til å tenkje klart;
som byggjer på klare tankar
Døme
  • ha tankeklart innsyn
Artikkelside

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk danke; samanheng med takk (1 og tykkje

Tyding og bruk

  1. det å tenkje på noko;
    Døme
    • vere klar i tanken;
    • kome i djupe tankar;
    • ha noko i tankane;
    • tankane gjekk i alle retningar
  2. det ein tenkjer;
    førestilling i medvitet
    Døme
    • berre ha éin tanke i hovudet;
    • ein edel tanke;
    • eg kan ikkje halde ut den tanken;
    • tanken slo ned i han;
    • leike med tanken
  3. måte å tenkje om noko på;
    Døme
    • tenkje gamle tankar;
    • tanken har slått meg;
    • kven har sett dei på den tanken?
    • ha høge tankar om seg sjølv
  4. evne til tenking;
    Døme
    • den menneskelege tanken;
    • late tanken vere fri;
    • ein tankens mann
  5. Døme
    • jau, det er tanken;
    • det var tanken å kome;
    • tanken bak vedtaket
  6. medfølande tanke (1, 3);
    Døme
    • ho har slik tanke for dei sjuke;
    • sende ein tanke til dei fattige
  7. lita mengd av noko;
    Døme
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre

Faste uttrykk

  • ein tanke
    lite grann;
    ein smule
    • ein tanke sukker i teen;
    • flytte bordet ein tanke lenger til høgre
  • falle i tankar
    vere åndsfråverande
  • få ut av tankane
    slutte å tenkje på
    • ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
  • med tanke på
    av eller med omsyn til;
    når det gjeld
Artikkelside

talent 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av talent (1 etter Matt. 25,14–30

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) på eit visst område;
    Døme
    • ha talent for noko;
    • utnytte talentet sitt
  2. person med talent (2, 1)
    Døme
    • oppdage nye talent;
    • vere blant dei største talenta
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen
Artikkelside

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. evne eller dugleik ein har fått gjennom øving;
    røynsle, øving;
    jamfør rutinert
    Døme
    • ho har mange års rutine med slike operasjonar;
    • laget manglar rutine
  2. fast måte å gjere noko på;
    plan ein følgjer regelmessig eller i bestemte situasjonar
    Døme
    • vi har ein fast rutine, han lagar middag og eg dekkjer bordet;
    • avdelinga har faste rutinar ved nytilsetjingar;
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks
  3. mekanisk, automatisert handling eller framferd;
    Døme
    • ekteskapet har vorte rein rutine;
    • å setje på kaffien om morgonen var ein rutine
  4. i IT: samling instruksar i eit datamaskinprogram
Artikkelside
Side 1 av 39