Avansert søk

803 treff

Bokmålsordboka 398 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

stayerevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stayer

Betydning og bruk

  1. evne til å være utholdende og målbevisst
  2. i idrett: evne til å holde samme (høye) farten over en lengre strekning

masseødeleggelsesvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen med evne til masseødeleggelse og til å ta svært mange liv;
Eksempel
  • atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen blir regnet som masseødeleggelsesvåpen

forførelseskunst, forføringskunst

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å forføre

ødeleggelsesvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

våpen med stor evne til å ødelegge (1);

funksjonsnedsettelse

substantiv hankjønn

funksjonsnedsetting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redusert evne til å fungere i hverdagen eller arbeidslivet, enten fysisk, psykisk eller sosialt;

fekunditet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fecunditas ‘fruktbarhet’

Betydning og bruk

evne til å få barn;

wow-faktor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å imponere eller begeistre;
Eksempel
  • bake en kake med høy wow-faktor

wow-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av wow

Betydning og bruk

evne til å imponere eller begeistre;
Eksempel
  • kunstverket har en umiddelbar wow-effekt

Nynorskordboka 405 oppslagsord

evne 2

evna

verb

Tyding og bruk

ha evne (1, 1) til;
vere i stand til;
Døme
  • eg evnar ikkje meir

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

stayerevne

substantiv hokjønn

Opphav

av stayer

Tyding og bruk

  1. evne til å vere uthaldande og målmedviten
  2. i idrett: evne til å halde same (høge) farten over ei lengre strekning

status quo

substantiv ubøyeleg

Uttale

staˊtus kvo

Opphav

av latin status quo (ante bellum) ‘den tilstanden som (rådde føre krigen)'

Tyding og bruk

uendra stilling eller tilstand
Døme
  • der er framleis status quo;
  • dei prøver etter beste evne å behalde status quo

fekunditet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin fecunditas ‘fruktbarheit’

Tyding og bruk

evne til å få barn;

wow-effekt

substantiv hankjønn

Opphav

av wow

Tyding og bruk

evne til å imponere eller gjere oppglødd;
Døme
  • vi vil at det visuelle uttrykket skal ha wow-effekt

wow-faktor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å imponere eller gjere oppglødd;
Døme
  • filmen hadde høg wow-faktor

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning eller åtferd
    Døme
    • ha ein sterk vilje;
    • spørsmålet om mennesket har fri vilje;
    • utvikle sin eigen vilje
  2. noko ein eller nokon ynskjer;
    Døme
    • gjere noko mot Guds vilje;
    • setje viljen sin igjennom;
    • bøye seg for viljen til fleirtalet;
    • gjere noko mot sin vilje;
    • politikarane må følgje viljen til folket
  3. noko ein har til føremål;
    Døme
    • gjere noko med vitande og vilje;
    • det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
  4. det å vere villig
    Døme
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
  5. mental styrke;
    Døme
    • klare noko på rein vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik ein vil
    • denne gongen skal eg få viljen min;
    • jenta fekk viljen sin etter mykje masing
  • med vilje
    med medviten plan;
    med overlegg
    • eg øydela ikkje leiken med vilje;
    • gløyme att noko med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ynske før ein døyr
    • testamentet er hans siste vilje;
    • følgje den siste viljen til nokon

veljarappell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

evne til å slå an hos veljarar
Døme
  • ein kandidat utan veljarappell

testkapasitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kapasitet (1), evne (1, 1) og moglegheit til å teste
Døme
  • laboratoriet hadde stor testkapasitet