Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
788 treff

Bokmålsordboka 393 oppslagsord

evne 2

verb

Betydning og bruk

ha evne (1, 1) til;
være i stand til;
Eksempel
  • jeg evner ikke mer
Artikkelside

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne
Artikkelside

tonedøv

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har evne til å oppfatte eller gjengi (visse) toner
Artikkelside

språkøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av øre (3

Betydning og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Eksempel
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp barns språkøre
  2. evne til å lære og kjenne igjen fremmede språk og dialekter
    Eksempel
    • innlæreren har et godt språkøre
Artikkelside

språkkunnskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. evne til å snakke, skrive og forstå et språk;
    Eksempel
    • lesing er bra for å øke språkkunnskapen
  2. kunnskap om språk
    Eksempel
    • språkkunnskap som skolefag
Artikkelside

sprengkraft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. kraft som sprengstoff utvikler når det eksploderer
  2. i overført betydning: evne til å gjøre seg gjeldende;
    Eksempel
    • saken har stor sprengkraft
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

sisu

substantiv hankjønn

Opphav

fra finsk ‘det indre’

Betydning og bruk

evne til å holde ut og ikke gi seg så lett;
iherdighet, innsatsvilje, utholdenhet
Eksempel
  • ha sisu;
  • finsk sisu gav seier
Artikkelside

utholdenhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å klare og holde ut påkjenninger
Eksempel
  • deltakerne viste ståpåvilje og god utholdenhet
Artikkelside

spenst

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk; av spenstig

Betydning og bruk

evne til å hoppe eller sprette;
Eksempel
  • ha god spenst
Artikkelside

Nynorskordboka 395 oppslagsord

evne 2

evna

verb

Tyding og bruk

ha evne (1, 1) til;
vere i stand til;
Døme
  • eg evnar ikkje meir
Artikkelside

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne
Artikkelside

språkøyre, språkøyra

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. sans for det som er i samsvar med god språkbruk;
    Døme
    • lytting og lesing er nyttig for å trene opp språkøyret hos barn
  2. evne til å lære og kjenne att framande språk og dialekter
    Døme
    • innlæraren har eit godt språkøyre
Artikkelside

språkkunnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å snakke, skrive og forstå eit språk
    Døme
    • lesing er bra for å auke språkkunnskapen
  2. kunnskap om språk
    Døme
    • språkkunnskap som skulefag
Artikkelside

sprengkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kraft som sprengstoff utviklar når det eksploderer
  2. i overført tyding: evne til å gjere seg gjeldande;
    Døme
    • eit rykte med ei viss sprengkraft
Artikkelside

gjevnad, givnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha den gjevnaden at ein er tolsam
  2. Døme
    • ha gjevnad for musikk
Artikkelside

sisu

substantiv hankjønn

Opphav

frå finsk ‘det indre’

Tyding og bruk

evne til å halde ut og ikkje gje seg så lett;
innsatsvilje, tæl
Døme
  • ha sisu;
  • finsk sisu gav siger
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, aritmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

uthald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å halde ut;
    evne til å halde ut, trott
  2. det å halde seg lenge;
    (lang) brukstid;
Artikkelside

spenst

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk; av spenstig

Tyding og bruk

evne til å hoppe eller sprette
Døme
  • ha god spenst
Artikkelside