Bokmålsordboka
spenstighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en spenstighet | spenstigheten | spenstigheter | spenstighetene |
| hunkjønn | ei/en spenstighet | spenstigheta | ||
Betydning og bruk
- det å være spenstig (1);
Eksempel
- satse mer på spenstighet enn på rå kraft
- det å være spenstig (2);
Eksempel
- et show med spenstighet og musikkglede