Bokmålsordboka
spenst
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spenst | spensten | spenster | spenstene |
Opphav
fra svensk; av spenstigBetydning og bruk
evne til å hoppe eller sprette;
Eksempel
- ha god spenst