Artikkelside

Nynorskordboka

sisu

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein sisusisuensisuarsisuane

Opphav

finsk opphavleg ‘det indre’;

Tyding og bruk

Døme
  • ha sisu;
  • finsk sisu gav siger