Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

ert 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ertr flertall

Betydning og bruk

  1. ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) brukt til mat
    Eksempel
    • gule og grønne erter;
    • erter, kjøtt og flesk;
    • tørkede erter;
    • ordene rant ut av henne som erter av en sekk

ert 2

substantiv ubøyelig

Faste uttrykk

  • på ert
    for å erte
    • barna gjemte seg på ert

erte

verb

Opphav

norrønt erta

Betydning og bruk

drive ap med;
Eksempel
  • erte broren sin;
  • være redd for å bli ertet;
  • han kunne erte på seg en stein
  • brukt som adjektiv
    • sende et ertende blikk;
    • et ertende smil

på ert

Betydning og bruk

for å erte;
Sjå: ert
Eksempel
  • barna gjemte seg på ert

peanøtt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet av engelsk pea ‘ert’

Betydning og bruk

  1. plante i erteblomstfamilien med underjordiske belger med tykke vegger og to store frø;
    Arachis hypogaea
  2. frø av peanøtt (1), blant annet brukt i matlaging og som snacks
    Eksempel
    • en pose salte peanøtter
  3. i flertall: noe svært lite eller ubetydelig
    Eksempel
    • straffen var bare peanøtter

dukkert

substantiv hankjønn

Opphav

av dukke (2 og -ert

Betydning og bruk

  1. neddukking i vann;
    Eksempel
    • ta seg en dukkert;
    • en ufrivillig dukkert
  2. ydmykende tilrettevisning
    Eksempel
    • gi noen en dukkert

pillert

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

variant av ert (1, 1)

erteplante

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;

gulert

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

en type dyrket gul ert (1, 2)

hivert

substantiv hankjønn

Opphav

av hive og -ert

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta seg en ordentlig hivert

Faste uttrykk

  • på en hivert
    påvirket av alkohol

Nynorskordboka 15 oppslagsord

ert 1, erter

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ertr fleirtal

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) nytta til mat
    Døme
    • stua erter;
    • gule erter;
    • kjøpe erter;
    • ete kokte erter

ert 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ert 3

substantiv ubøyeleg

Faste uttrykk

  • på ert
    for å erte
    • eg sa det berre på ert

erte

erta

verb

Opphav

norrønt erta

Tyding og bruk

drive ap med;
Døme
  • erte nokon opp;
  • erte nokon på seg;
  • dei erta meg for brillene mine
  • brukt som adjektiv
    • eit ertande smil;
    • dei hadde ein ertande og lett tone mellom seg

på ert

Tyding og bruk

for å erte;
Sjå: ert
Døme
  • eg sa det berre på ert

hivert

substantiv hankjønn

Opphav

av hive og -ert

Tyding og bruk

Døme
  • ta seg ein hivert

Faste uttrykk

  • på ein hivert
    påverka av alkohol

grønert, grønerter

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slags dyrka ert med grønt frø

erteplante, erterplante

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. eittårig plante med svak stengel, grøne blad, kvite blomstrar og grøne eller gule frø;

gulert, gulerter

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slags dyrka gul ert (1, 2)

skrubbert

substantiv hankjønn

Opphav

sjå -ert

Tyding og bruk