Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
45 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

engasjere

verb

Uttale

engasjeˊre eller  angasjeˊre

Opphav

av fransk en ‘i’ og gager ‘løne’, opprinnelig ‘pantsette’

Betydning og bruk

  1. ansette for en viss tid;
    knytte til seg ved avtale
    Eksempel
    • engasjere en advokat;
    • bli engasjert som ekspert i saken
  2. by opp til dans
    Eksempel
    • håpe å bli engasjert
  3. skape interesse hos;
    Eksempel
    • filmen engasjerer;
    • han er en mann som engasjerer folk
    • brukt som adjektiv
      • en engasjerende film;
      • en engasjerende debatt;
      • formidle noe på en engasjerende måte
  4. brukt som adjektiv: interessert og aktiv
    Eksempel
    • engasjerte medarbeidere;
    • forståelsesfulle og engasjerte foreldre;
    • være politisk engasjert

Faste uttrykk

  • engasjere seg
    delta i og være sterkt opptatt av
    • engasjere seg i debatten;
    • engasjere seg i politikken;
    • engasjere seg for å snu den negative utviklingen
Artikkelside

torg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt torg, kanskje av; gammelrussisk ‘markedsplass’

Betydning og bruk

stor, åpen plass i en by
Eksempel
  • gå på torget for å handle;
  • blomstertorg, fisketorg, grønnsaktorg

Faste uttrykk

  • føre til torgs
    gjøre kjent
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

sideform av norrønt styrkr; beslektet med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være sterk, kraftig
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke;
    • be om styrke til å holde ut;
    • hurtighet er lagets styrke;
    • stormen avtok i styrke;
    • karakterstyrke, viljestyrke
  2. organisert flokk, (troppe)avdeling
    Eksempel
    • landets væpnede styrker;
    • flystyrke, flåtestyrke;
    • politistyrke

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt, engasjert om (noe)
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

  1. brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
    Eksempel
    • maten står på bordet;
    • sette seg på benken;
    • ligge på sofaen;
    • lese på senga;
    • bildet henger på veggen;
    • stå på en liste;
    • få varene levert på døra
  2. brukt om plassering i noe
    Eksempel
    • det er kaffe på kanna;
    • ha penger på lomma
  3. brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
    Eksempel
    • bo på landet;
    • være ute på sjøen
  4. brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
    Eksempel
    • bo på Senja;
    • sykehuset på Gjøvik
  5. brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • gå på kino;
    • begynne på skolen;
    • være ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Eksempel
    • stå på beina;
    • vaske seg på hendene;
    • ha hår på brystet
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Eksempel
    • gå på ski;
    • sette seg på sykkelen;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
    Eksempel
    • taket på huset;
    • bladene på planten;
    • butikken på hjørnet;
    • enden på visa
  9. brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
    Eksempel
    • høyden på bygget;
    • fargen på veggen;
    • størrelsen på beløpet
  10. brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
    Eksempel
    • gleden er på min side;
    • ta på seg et oppdrag;
    • føle noe på seg;
    • hilse på noen;
    • være kyndig på flere felter;
    • holde seg på et høyt nivå;
    • du må høre på meg;
    • vent på meg!
  11. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • på slaget fem;
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dager;
    • gjøre noe på en time;
    • de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
    • jeg har ikke vært der på mange år
  12. brukt for å indikere en rekke;
    Eksempel
    • gang på gang;
    • tusener på tusener
  13. brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
    Eksempel
    • på egen bekostning;
    • be noen på middag;
    • være på flukt;
    • klare seg på et vis;
    • spille på et instrument;
    • ta fisk på garn;
    • kjøre på høygir;
    • kreve husleie på forskudd;
    • lese bøker på engelsk;
    • spille et stykke på oppfordring fra publikum
  14. med hensyn til
    Eksempel
    • god på smak;
    • på godt og vondt;
    • er du sikker på det?
  15. ved hjelp av
    Eksempel
    • gå på bensin;
    • konkurrere på service
  16. brukt ved tallstørrelser
    Eksempel
    • en fisk på 2 kg;
    • en regning på 100 kr;
    • en tekst på maksimum 100 sider
  17. brukt ved fordeling
    Eksempel
    • det ble 200 kr på hver
  18. brukt ved bevegelse eller flytting av noe
    Eksempel
    • løfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
    mot
    Eksempel
    • rope på noen;
    • se på tv;
    • de titter på hverandre
  20. brukt som verbalpartikkel
    Eksempel
    • drive på med noe;
    • det fryser på;
    • det stod ikke lenge på;
    • det tok hardt på;
    • skru på lyset;
    • slå på radioen;
    • kan jeg få sitte på med deg?
  21. brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
    Eksempel
    • kle på seg;
    • ha på seg varme klær;
    • la vente på seg;
    • hun har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Eksempel
    • lyset er på;
    • tv-en står på

Faste uttrykk

  • ha noe på noen
    beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
    • da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
  • ligne på
    se ut som
    • hun ligner på moren sin
  • på forhånd
    i forveien;
    tidligere, før
    • beregne noe på forhånd;
    • det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetningen
    • skjære loffen opp på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • dette går rett på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • være på
    med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
    • hun er alltid på
  • være på'n
    være i aktivitet
    • i morgen er det på’n igjen;
    • hun var tidlig på’n 17. mai
Artikkelside

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta og ta

Betydning og bruk

  1. som er i arbeid;
    Eksempel
    • en opptatt kvinne;
    • sjefen er opptatt
  2. ikke ledig
    Eksempel
    • plassen er opptatt;
    • de opptatte setene

Faste uttrykk

  • være opptatt av
    være interessert eller engasjert i
    • han er opptatt av miljøvern;
    • hun er bare opptatt av seg selv
  • være opptatt med
    være sysselsatt med noe slik at en ikke har tid til noe annet
    • være travelt opptatt med å bake
Artikkelside

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindret’, i betydningene ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikke opptatt’ fra tysk; av ledd

Betydning og bruk

  1. myk, smidig
    Eksempel
    • en ledig skikkelse;
    • lett og ledig;
    • ledige klær;
    • ha en enkel og ledig stil
  2. som ikke har arbeid;
    ubundet av plikter eller lignende
    Eksempel
    • han ble ledig i vinter;
    • er du ledig i morgen?
    • i ledige stunder
  3. ikke opptatt, ikke i bruk
    Eksempel
    • et ledig bord;
    • ledige stillinger;
    • maskinen har ledig kapasitet;
    • finne en ledig plass

Faste uttrykk

  • gå ledig
    være uten arbeid
    • han gikk ledig et halvt år
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift
Artikkelside

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Betydning og bruk

  1. bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på eller lignende
    Eksempel
    • skinka hang på en krok;
    • en båtshake med krok i enden;
    • døra var stengt med en diger krok;
    • en line på 200 kroker
  2. bøyning, sving eller vinkel på linje, elv, vei og lignende
    Eksempel
    • stien gikk i kroker og svinger
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgjemt sted;
    hjørne
    Eksempel
    • en bortgjemt krok;
    • gjøre ordentlig rent i krokene;
    • sitte borte i en krok
  5. person som vekker medynk
    Eksempel
    • gutten var en blek liten krok;
    • en gammel krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengt opp i en krok
    bli satt til veggs i en diskusjon
  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger
  • få noen på kroken
    få noen til å bli engasjert;
    få noen til kjæreste
    • forfatteren fikk leseren på kroken fra første side;
    • endelig fikk hun ham på kroken
  • hviske i krokene
    snakke sammen i hemmelighet;
    sladre
  • krik og krok
    • buktninger, svinger
      • veien går i krik og krok
    • alle tenkelig steder
      • hver eneste krik og krok skal utforskes;
      • gjøre rent i alle kriker og kroker
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det
Artikkelside

kirkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder, hører til eller skjer i kirken
    Eksempel
    • innenfor de kirkelige kretser;
    • kirkelig eller borgerlig vielse
  2. som gjelder aktiviteter i menigheten
    Eksempel
    • være engasjert i kirkelig arbeid

Faste uttrykk

  • kirkelig fellesråd
    kommunalt forvaltningsorgan som administrerer den kirkelige virksomheten i en kommune
Artikkelside

glødende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gløder;
    brennende, varm, lysende
    Eksempel
    • glødende lava
  2. brukt forsterkende om noe som er varmt
    Eksempel
    • ekstrem kulde gikk over til glødende hete
    • brukt som adverb:
      • en glødende varm sommerdag
  3. engasjert, lidenskapelig;
    med sterke følelser
    Eksempel
    • glødende hat;
    • et glødende sosialt engasjement;
    • hun er en glødende motstander av rasisme
    • brukt som adverb:
      • være glødende opptatt av rettferdighet;
      • de er glødende forelsket

Faste uttrykk

  • samle glødende kull på noens hode
    lønne ondt med godt, og slik vekke samvittighetsnag
Artikkelside

uengasjert

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er engasjert;
Eksempel
  • uengasjerte ungdommer
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

engasjere

engasjera

verb

Uttale

engasjeˊre eller  angasjeˊre

Opphav

av fransk en ‘i’ og gager ‘løne’, opphavleg ‘pantsetje’

Tyding og bruk

  1. tilsetje for ei viss tid;
    knyte til seg ved avtale
    Døme
    • engasjere ein advokat;
    • bli engasjert som ekspert i saka
  2. by opp til dans
    Døme
    • damene engasjerer
  3. skape interesse hos;
    Døme
    • teaterstykket engasjerer;
    • det er viktig å engasjere ungdomen
    • brukt som adjektiv
      • ei engasjerande lærebok;
      • engasjerande aktivitetar
  4. brukt som adjektiv: interessert og aktiv
    Døme
    • engasjerte medarbeidarar;
    • vi treng engasjerte ungdomar;
    • vere politisk engasjert

Faste uttrykk

  • engasjere seg
    delta i og vere sterkt oppteken av
    • engasjere seg i ei sak;
    • engasjere seg i politikken;
    • engasjere seg for å skape gode oppvekstmiljø
Artikkelside

innpust

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å puste inn
Døme
  • den jamne lyden av innpust og utpust

Faste uttrykk

  • på innpust og utpust
    ubrote og intenst
    • snakke på innpust og utpust;
    • ho fortel engasjert på innpust og utpust
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • etter pausen er det på han igjen;
    • han var tidleg på han om morgonen
Artikkelside

oppteken

adjektiv

Opphav

sisteleddet perfektum partisipp av ta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    som nokon har teke opp;
    fullsett, fylt;
    ikkje ledig
    Døme
    • vere oppteken heile dagen
  2. Døme
    • ei oppteken kvinne;
    • telefonnummeret er oppteke;
    • plassen, stillinga er oppteken

Faste uttrykk

  • vere oppteken av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptekne av musikk
Artikkelside

opptatt

adjektiv

Tyding og bruk

jamfør oppteken
  1. som er i arbeid;
    som nokon har teke opp;
    fullsett, fylt;
    ikkje ledig
    Døme
    • vere opptatt heile dagen
  2. Døme
    • ei opptatt kvinne;
    • alle linjene er opptatt;
    • plassen, stillinga er opptatt

Faste uttrykk

  • vere opptatt av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptatt av litteratur
Artikkelside

leve 2

leva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lifa

Tyding og bruk

  1. ha liv;
    vere til;
    jamfør levande (1)
    Døme
    • leve lenge;
    • ho levde i nesten i hundre år;
    • lever bestefar din enno?
  2. livnære seg;
    livberge seg
    Døme
    • ikkje ha noko å leve av;
    • dei levde på knekkebrød og nudlar;
    • vi lever for hundre kroner dagen;
    • dei har levd på trygd dei siste månadene
  3. vere i ein viss tilstand eller på ein viss stad;
    ha det på ein viss måte;
    Døme
    • eg levde lenge på den gode opplevinga;
    • leve lykkeleg;
    • dei har levd i utlandet i mange år;
    • vi lever i overflod
  4. stelle seg;
    bere seg åt
    Døme
    • dei lever farleg;
    • studentane må leve opp til visse krav
  5. vere aktuell;
    bli ståande;
    Døme
    • Ibsen sine drama kjem til å leve vidare;
    • minnet om henne lever framleis
  6. brukt i helsingar
    Døme
    • du får leve så vel!
    • lev vel!
  7. brukt i ynske eller utrop
    Døme
    • leve kongen!
    • kongen leve!

Faste uttrykk

  • den som lever, får sjå
    den som lever lenge nok, vil få vite korleis det går;
    det vil framtida vise
  • leve av/på luft og kjærleik
    leve utan materielle gode
    • de kan ikkje leve på luft og kjærleik;
    • paret levde av luft og kjærleik
  • leve for noko/nokon
    ofre seg for noko eller nokon
    • ho lever for ungane;
    • dei levde for kunsten
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • leve i håpet
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • leve i lag
    bu saman (og ha seksuelt samliv)
    • dei har levd i lag i mange år
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • leve med
    finne seg i;
    tole
    • eg må berre leve med ryggplagene
  • leve med i
    vere engasjert i
  • leve opp
    nå vaksen alder
  • leve på nokon
    la nokon andre forsørgje seg
    • ho lever på foreldra
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha eit stort forbruk
  • leve ut
    få utløp for, til dømes eit behov;
    realisere
    • no lever eg ut den store draumen
  • lære så lenge ein lever
    stadig lære noko nytt i livet;
    aldri bli utlært
Artikkelside

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindra’, i tydingane ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikkje oppteken’ frå tysk; av ledd

Tyding og bruk

  1. mjuk, smidig;
    Døme
    • vere ledig som ein katt;
    • ledige klede;
    • skrive i ein enkel og ledig stil
    • brukt som adverb:
      • springe lett og ledig
  2. som ikkje har eller er prega av arbeid;
    ubunden av plikter eller liknande;
    Døme
    • ei ledig stund;
    • det er synd at ein slik kar skal gå laus og ledig
  3. ikkje oppteken, ikkje i bruk
    Døme
    • ein ledig parkeringsplass;
    • ledige stillingar;
    • det er ledige plassar i barnehagen;
    • maskinen har ledig kapasitet

Faste uttrykk

  • gå ledig
    vere utan arbeid
    • ho gjekk ledig i fire månader
  • ledig på torget
    ikkje oppteken eller engasjert;
    ugift
Artikkelside

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Tyding og bruk

  1. noko som er krøkt, brukt til å halde fast noko med, henge noko på eller liknande;
    stong med bøyg i enden
    Døme
    • nøkkelen hang på ein krok;
    • eit snøre med krok på;
    • ei stong med krok i enden
  2. bøyg, sving, vinkel på linje, elv, veg og liknande
    Døme
    • vegen gjekk i krokar og svingar
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgøymd stad;
    hjørne
    Døme
    • ein mørk krok;
    • setje noko bort i ein krok
  5. person som vekkjer medynk
    Døme
    • hjelpe ein gammal krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengd opp i ein krok
    bli sett til veggs i ein diskusjon
  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra kvarandre etter ein finger
  • få nokon på kroken
    få nokon til å bli engasjert;
    få nokon som kjærast
    • skrive slik at ein får lesaren på kroken;
    • ho fekk han på kroken
  • krik og krok
    • buktingar, svingar
      • elva går i krikar og krokar
    • alle tenkjelege stader
      • kleda låg slengde i krik og krok;
      • leite i alle krikar og krokar
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • kviskre i krokane
    snakke saman i løynd;
    sladre
  • spenne krok for
    setje beinet slik at ein annan snublar i det
Artikkelside

glødande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som glør;
    brennande, varm, lysande
    Døme
    • glødande jern
  2. brukt forsterkande om noko som er varmt
    Døme
    • sola gav glødande varme heile dagen
    • brukt som adverb:
      • panna er glødande varm
  3. engasjert, lidenskapeleg;
    med sterke kjensler
    Døme
    • ein glødande forkjempar;
    • ha ei glødande interesse for temaet
    • brukt som adverb:
      • ho er glødande oppteken av miljøvern

Faste uttrykk

  • samle glødande kol på hovudet til nokon
    løne vondt med godt, og slik vekkje samvitsnag
Artikkelside

uengasjert

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er engasjert;
Døme
  • eit uengasjert publikum
Artikkelside
Side 1 av 3