Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

ektefelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Betydning og bruk

den ene av to som er gift med hverandre;
den en er gift med;

utvalgt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er valgt ut spesielt
    Eksempel
    • noen få utvalgte venner ble innbudt
  2. brukt som substantiv: kjæreste, ektefelle
    Eksempel
    • jeg og min utvalgte har vært på reise

bedre halvdel

Betydning og bruk

ektefelle;
Eksempel
  • her ligger min bedre halvdel og sover

uskiftet, uskifta

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er fordelt

Faste uttrykk

  • sitte i uskiftet bo
    (foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte (2, 5) med livsarvingene

tro 4, tru 2

adjektiv

Opphav

norrønt trúr; beslektet med tro (1 og tro (5

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en tro tjener;
    • lang og tro tjeneste;
    • være tro mot sin ektefelle;
    • være noen tro
  2. Eksempel
    • en tro kopi

Faste uttrykk

  • tradisjonen tro
    i samsvar med tradisjonen
    • tradisjonen tro ble møtet avsluttet med sang

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv

halvdel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de to like store delene som noe er delt eller kan deles i;
Eksempel
  • arve halvdelen av formuen;
  • halvdelen av et brød

Faste uttrykk

  • bedre halvdel
    ektefelle
    • her ligger min bedre halvdel og sover

borgerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;
    ikke-sosialistisk
    Eksempel
    • de borgerlige partiene;
    • borgerlig regjering;
    • borgerlig revolusjon
    • som adverb:
      • stemme borgerlig
  2. som ikke er kirkelig eller religiøs;
    verdslig; motsatt kirkelig
    Eksempel
    • borgerlig vielse;
    • borgerlig begravelse
    • som adverb
      • paret giftet seg borgerlig
  3. i samsvar med middelklassens normer
    Eksempel
    • borgerlig livsførsel;
    • borgerlig moral;
    • komme hjem i borgerlig tid
  4. som vedkommer en statsborger;
    samfunnsmessig
    Eksempel
    • det er ens borgerlige plikt;
    • borgerlige retter
  5. sivil;
    til forskjell fra militær (2
    Eksempel
    • borgerlig strafferett
  6. ikke adelig eller kongelig
    Eksempel
    • borgerlig ektefelle
    • som adverb
      • prinsen giftet seg borgerlig

Faste uttrykk

  • borgerlig moral
    tilsynelatende plettfri moral

bo 2, bu 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

  1. betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
    Eksempel
    • gjøre opp et bo;
    • skifte boet

Faste uttrykk

  • sette bo
    skaffe seg et hjem;
    bosette seg
    • unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
  • sitte i uskiftet bo
    (foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte (2, 5) med livsarvingene

samlivspartner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som en deler livet med;
ektefelle, partner, samboer;

Nynorskordboka 31 oppslagsord

ektefelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Tyding og bruk

den eine av to som er gift med kvarandre;
personen ein er gift med;

uskift, uskifta

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje fordelt

Faste uttrykk

  • sitje i uskifta bu
    (førebels) overta arven etter ektefelle utan å skifte (2, 5) med livsarvingane

halvdel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei to like store delane som noko er delt eller kan delast i;
Døme
  • halvdelen av eit brød;
  • halvdelen av røystene;
  • ikkje halvdelen så moro

Faste uttrykk

  • betre halvdel
    ektefelle
    • eg kunne jo skulde på min betre halvdel

bu 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. nemning for eigedom, rettar og plikter som rettsleg høyrer i hop
    Døme
    • gjere opp eit bu;
    • skifte buet

Faste uttrykk

  • setje bu
    skaffe seg ein heim;
    busetje seg
    • dei sette bu på eit småbruk
  • sitje i uskifta bu
    (førebels) overta arven etter ektefelle utan å skifte (2, 5) med livsarvingane

borgarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er tilhengjar av ein konservativ, liberal eller kristeleg ideologi;
    ikkje-sosialistisk
    Døme
    • dei borgarlege partia;
    • borgarleg regjering
    • brukt som adverb
      • røyste borgarleg
  2. som ikkje er kyrkjeleg eller religiøs;
    Døme
    • borgarleg vigsel
    • som adverb
      • dei gifte seg borgarleg
  3. som gjeld, har med borgarklassa å gjere;
    som er særmerkt for mellomklassa sine normer
  4. som vedkjem eller er særmerkt for ein statsborgar;
    Døme
    • borgarlege rettar
  5. Døme
    • den borgarlege straffelova
  6. ikkje adeleg eller kongeleg
    Døme
    • borgarleg ektefelle
    • som adverb
      • prinsessa gifte seg borgarleg

Faste uttrykk

  • borgarleg moral
    tilsynelatande lytefri moral

samlivspartnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person ein deler livet med;
ektefelle, partnar, sambuar

svigers

substantiv ubøyeleg

Opphav

jamfør sviger-

Tyding og bruk

samnemning for foreldra til ektefelle, sambuar eller kjærast;
svigerforeldre
Døme
  • feire jul hos svigers;
  • låna hytta til svigers

tilkomande, tilkommande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om person som skal bli familiemedlem: framtidig
    Døme
    • min tilkomande mann;
    • hans tilkomande svoger
  2. brukt som substantiv: framtidig ektefelle
    Døme
    • ho møtte sin tilkomande på eit møte

utvald

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er valgt ut spesielt
    Døme
    • be nokre få utvalde gjester
  2. brukt som substantiv: kjærast, ektefelle
    Døme
    • dette er noko eg delte med min utvalde

stedotter

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

datter som ein ektefelle eller sambuar har frå eit tidlegare ekteskap eller forhold