Bokmålsordboka
underholdsplikt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en underholdsplikt | underholdsplikten | underholdsplikter | underholdspliktene |
| hunkjønn | ei/en underholdsplikt | underholdsplikta | ||
Betydning og bruk
plikt til helt eller delvis å forsørge egne barn og ektefelle som ikke er selvforsørgende