Nynorskordboka
tilkomande, tilkommande
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tilkomande | tilkomande | tilkomande | tilkomande |
| tilkommande | tilkommande | tilkommande | tilkommande |
Tyding og bruk
- om person som skal bli familiemedlem: framtidig
Døme
- min tilkomande mann;
- hans tilkomande svoger
- brukt som substantiv: framtidig ektefelle
Døme
- ho møtte sin tilkomande på eit møte