Bokmålsordboka
uskiftet, uskifta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uskifta | uskifta | uskifta | uskifta |
| uskiftet | uskiftet | uskiftede | uskiftede |
| uskiftete | uskiftete | ||
Betydning og bruk
som ikke er fordelt
Faste uttrykk
- sitte i uskiftet bo(foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte (2, 5) med livsarvingene