Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1396 treff

Bokmålsordboka 1367 oppslagsord

eksempel

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin eximere ‘ta ut’

Betydning og bruk

  1. illustrerende tilfelle, belegg, prototyp
    Eksempel
    • et typisk eksempel;
    • finne et eksempel på det motsatte;
    • belyse med eksempler;
    • vi har sett mange eksempler på det;
    • kan du gi meg et eksempel?
  2. Eksempel
    • tjene som eksempel;
    • et eksempel til etterfølgelse;
    • være et godt eksempel for andre

Faste uttrykk

Artikkelside

midtlivskrise

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

følelse av krise midt i livet, for eksempel ved å kjenne at en ikke har oppnådd alt det som en hadde ventet seg
Eksempel
  • befinne seg i en midtlivskrise
Artikkelside

teskje, teskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten skje, for eksempel til å røre i te eller kaffe med
  2. brukt som målenhet i matlaging: 5 ml;
    forkortet ts
    Eksempel
    • en teskje salt
  3. mengde som går i en teskje
    Eksempel
    • en liten teskje rømme
  4. i overført betydning: liten mengde;
    Eksempel
    • historien inneholdt en teskje humor mellom alt alvoret

Faste uttrykk

  • få inn med teskje
    måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå
  • gi inn med teskje
    måtte forklare noe svært utførlig for å bli forstått
Artikkelside

terning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Betydning og bruk

  1. kubisk spillebrikke med (oftest) seks like sider der hver side har mellom én til seks prikker
    Eksempel
    • spille med terninger;
    • kaste terningene
  2. lite, mer eller mindre kubisk stykke av noe, for eksempel av en matvare
    Eksempel
    • skjære kjøttet i terninger

Faste uttrykk

  • terningen er kastet
    avgjørelsen er tatt;
    jamfør loddet er kastet
  • trille terning
    • anmelde med terningkast (2)
      • hvis jeg skulle trille terning, hadde konserten fått terningkast tre
    • avgjøre noe tilfeldig
      • de må ha trillet terning for å komme til denne avgjørelsen
Artikkelside

suppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytende matrett kokt på for eksempel grønnsaker, frukt eller kjøtt;
    Eksempel
    • lage suppe;
    • øse opp suppa;
    • spise suppe som forrett
  2. Eksempel
    • ei suppe av snø, søle og sand
  3. uheldig sammenblanding
    Eksempel
    • en suppe av trender

Faste uttrykk

Artikkelside

super-

prefiks

Opphav

fra latin super ‘over’

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som uttrykker at noe er stort eller blant de beste eller ypperste av sitt slag;
  2. brukt forsterkende: svært, veldig;
  3. prefiks (1) som uttrykker at noe er overordnet noe annet;
    i ord som superintendent
Artikkelside

sørge

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Betydning og bruk

være fylt av sorg (1), for eksempel ved tap eller lignende
Eksempel
  • sørge over tapet av en venn

Faste uttrykk

  • sørge for
    • ha omsorg for
      • sørge for barna
    • ta seg av (at noe går i orden)
      • sørge for forfriskninger
Artikkelside

søkt

adjektiv

Opphav

av søke

Betydning og bruk

  1. som virker unaturlig, kunstig (2) eller merkelig;
    Eksempel
    • forklaringen virket noe søkt;
    • et søkt eksempel
  2. etterlyst, etterspurt
Artikkelside

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til, for eksempel en prestasjon eller noe en eier;
    Eksempel
    • hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle;
    • han var veldig stolt over datteren
  2. som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt;
    Eksempel
    • jeg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heder og ære;
    som en opplever som stor
    Eksempel
    • mitt livs stolteste øyeblikk
  4. Eksempel
    • stolte drømmer
  5. flott, staselig;
    Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt skute
Artikkelside

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av soldare ‘lønne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Betydning og bruk

  1. person som gjør militær tjeneste, særlig som menig (2)
    Eksempel
    • norske soldater i FNs tjeneste
  2. menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
    Eksempel
    • være soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent
  • Tordenskjolds soldater
    mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

eksempel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin eximere ‘ta ut’

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle som illustrerer ein allmenn regel, representerer ei gruppe eller liknande;
    Døme
    • eit typisk eksempel;
    • eit godt eksempel på inkludering;
    • det er mange eksempel på dette i historia
  2. Døme
    • vere eit eksempel for andre;
    • gå føre med eit godt eksempel

Faste uttrykk

Artikkelside

haugevis

adverb

Tyding og bruk

  1. fordelt på haugar
    Døme
    • samle noko haugevis
  2. brukt som substantiv: store mengder
    Døme
    • haugevis med eksempel;
    • ha haugevis av tilbod;
    • ha pengar i haugevis
Artikkelside

t.eks.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for til eksempel
Artikkelside

kunstig søtingsmiddel

Tyding og bruk

søtingsmiddel utan sukker;
Døme
  • aspartam og sakkarin er eksempel på kunstige søtingsmiddel
Artikkelside

søtingsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel til å gjere noko søtt eller søtare med;

Faste uttrykk

  • kunstig søtingsmiddel
    søtingsmiddel utan sukker
    • aspartam og sakkarin er eksempel på kunstige søtingsmiddel
Artikkelside

kasus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kasus (1

Tyding og bruk

  1. i medisin: sjukdomstilfelle
    Døme
    • eit vanskeleg kasus;
    • ein pasient er meir enn eit kasus
  2. i overført tyding: eksempel (1);
    tilhøve, skjebne
    Døme
    • sosiale kasus;
    • ho skildrar kasusa i blokka si;
    • saka er eit kasus for politikarane
Artikkelside

stjerneeksempel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

klart og treffande eksempel (1) på noko;
Artikkelside

statuere

statuera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, stille fram’

Tyding og bruk

i jus: fastslå, fastsetje
Døme
  • statuere ei plikt

Faste uttrykk

  • statuere eit eksempel
    reagere strengt til åtvaring for andre
Artikkelside

føre 3

preposisjon

Opphav

norrønt fyrir

Tyding og bruk

  1. lenger framme enn;
    framfor, framanfor
    Døme
    • liggje langt føre dei andre;
    • ho går føre og eg etter;
    • ‘a’ kjem føre ‘b’;
    • gå føre med eit godt eksempel
  2. på framsida av;
    framfor, framanfor, for (6, 1)
    Døme
    • halde føre nasen;
    • vi står føre ein alvorleg situasjon;
    • dei hadde viktigare ting føre seg
  3. tidlegare enn;
    Døme
    • det var føre mi tid;
    • kome føre tida;
    • vi blir nok ikkje ferdige føre jul
  4. brukt som adverb: heller enn;
    Døme
    • rangere noko føre noko anna;
    • velje raudt føre grønt

Faste uttrykk

  • betre føre var enn etter snar
    det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
  • gå føre seg
    hende, skje
    • undervisninga går føre seg i klasserommet;
    • samlinga vil gå føre seg utandørs;
    • debatten har gått føre seg i fleire månader
  • kjenne seg føre
    gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å kjenne (2, 2)
    • eg kjende meg varleg føre med føtene
  • liggje føre
    vere til stades;
    finnast (1), eksistere (1)
    • materialet ligg endeleg føre i bokform;
    • det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • sjå føre seg
    • ha ein idé om (korleis noko vil bli);
      tru (3, 1)
      • eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane;
      • eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
    • lage seg ei indre førestilling av;
      visualisere (1)
      • eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
  • sjå seg føre
    gå varsamt;
    passe seg
    • sjå deg godt føre før du kryssar vegen
  • spørje seg føre
    søkje informasjon (om);
    skaffe seg greie på;
    forhøyre seg
  • ta føre seg
    sjå på, undersøkje;
    fokusere på;
    handsame
    • rapporten tek føre seg økonomi og ressursar;
    • i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet;
    • vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
  • ta seg føre
    gå i gang med (noko)
  • vere føre var
    ta forholdsreglar;
    førebu seg;
    vere forsiktig
    • det er viktig å vere føre var;
    • denne gongen er dei føre var
Artikkelside

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det
    trass i;
    likevel
    • det gjekk bra for det
  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
Artikkelside