Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
32 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dust 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dust

Betydning og bruk

støv, støvgrann
Eksempel
  • bli til dust
Artikkelside

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med dust (1; jamfør dustete

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppføre seg som en dust
Artikkelside

dust 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av dust (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ikke det dust
Artikkelside

duse 1

verb

Betydning og bruk

leve i sus og dus
Eksempel
  • duse og drikke
Artikkelside

duse 2

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘hvile, kose seg’

Betydning og bruk

  1. hvile
    Eksempel
    • ligge og duse
  2. dempe, spakne
    Eksempel
    • duse ned bildet;
    • duse ut detaljer
  3. stusse, lure på
    Eksempel
    • duse på noe
Artikkelside

duste

verb

Betydning og bruk

  3. tørke støv
    Eksempel
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leke
  5. Eksempel
    • ikke duste til noe
Artikkelside

dus 2

adjektiv

Opphav

av fransk femininum av doux ‘mild’

Betydning og bruk

avdempet, mild
Eksempel
  • dus belysning;
  • duse farger
Artikkelside

dusting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • snakk om dustinger!
Artikkelside

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk dust, djost(e), fra gammelfransk juste, joste, av middelalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opprinnelig ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Betydning og bruk

Eksempel
  • er du klar til ny dyst?
  • laget lader opp til den store dysten mot naborivalen
Artikkelside

dunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dust (1

Betydning og bruk

  1. lukt, stank, eim
    Eksempel
    • kvalme dunster;
    • en svak dunst av parfyme
  2. i overført betydning: antydning (2)
    Eksempel
    • dunst av troverdighet;
    • det ligger en ullen dunst over utviklingen
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

dust 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dust

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli til dust
  2. Døme
    • kvar dust;
    • ikkje ei dust;
    • ikkje dusta
Artikkelside

dust 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med dust (1; jamfør dustete

Tyding og bruk

Døme
  • han var ein skikkeleg dust
Artikkelside

dust 4

adverb

Tyding og bruk

beint, lukt (2;
brått
Døme
  • kome dust på
Artikkelside

duse 2

dusa

verb

Opphav

norrønt dúsa ‘kvile, kose seg’

Tyding og bruk

  1. kvile
    Døme
    • sitje og duse
  2. dempe, spakne
    Døme
    • vinden duser;
    • duse ned lyset
  3. stusse, lure på
    Døme
    • duse på noko
Artikkelside

duse 3

dusa

verb

Tyding og bruk

  1. falle (brått)
    Døme
    • duse i bakken
  2. slå hardt
    Døme
    • duse til nokon
Artikkelside

duste

dusta

verb

Opphav

av dust (1

Tyding og bruk

  3. tørke støv
    Døme
    • duste av bordet
  4. boltre seg, leike
  5. Døme
    • ikkje duste til noko
Artikkelside

dysje

dysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med dust (1 og duske

Tyding og bruk

Døme
  • støvet dys ned
Artikkelside

dus 3

adjektiv

Opphav

av fransk femininum av doux ‘mild’

Tyding og bruk

avdempa, mild
Døme
  • duse fargar;
  • dus varme
Artikkelside

dus 4

adjektiv

Opphav

av du; påverka av dus (1

Tyding og bruk

  1. som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
    til skilnad frå dis (3
  2. van med;
    fortruleg med
    Døme
    • ho strevar med å bli dus med datateknologien;
    • bli dus med vatnet;
    • ho føler seg dus med dronninga
Artikkelside

dyst

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk dust, djost(e), frå gammalfransk juste, joste, av mellomalderlatin juxtare ‘nærme seg, turnere’, opphavleg ‘nærkamp’; jamfør norrønt dust

Tyding og bruk

Døme
  • er de klare til nye dystar?
  • laget gjekk seirande ut av den store dysten mot serieleiaren
Artikkelside
Side 1 av 2