Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
43 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

dunk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tønneformet beholder;
Eksempel
  • en dunk øl

Faste uttrykk

  • gå dunken
    gå til spille eller gå galt
    • maten gikk dunken;
    • karrieren er i ferd med å gå dunken;
    • klubben kunne gå dunken
  • gå på dunken
    ta slutt, gå galt eller konkurs
    • forholdet er i ferd med å gå på dunken;
    • boligmarkedet gikk på dunken;
    • selskapet går på dunken
Artikkelside

dunk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt dynkr ‘dunk, ståk’; av dunke

Betydning og bruk

  1. lyd av bank, kakk eller slag
    Eksempel
    • et dunk i veggen
  2. Eksempel
    • få et dunk i ryggen
Artikkelside

dunk 3

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt til å gjengi dunk (2, 1)
Eksempel
  • motoren sa dunk, dunk
Artikkelside

dunke

verb

Opphav

trolig av norrønt duna ‘dønne, brake’

Betydning og bruk

  1. gi en (hul) bankelyd;
    Eksempel
    • hjertet dunket
  2. slå, støte eller sparke uten at det lager sterk lyd
    Eksempel
    • dunke hodet mot noe;
    • dunke noen i ryggen

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • hun dunket inn ballen med venstrebeinet;
    • dunke inn hiter på listene
Artikkelside

Ola Dunk

Betydning og bruk

godtroende og klossete nordmann;
Sjå: Ola
Eksempel
  • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbudet han får
Artikkelside

gå på dunken

Betydning og bruk

ta slutt, gå galt eller konkurs;
Sjå: dunk
Eksempel
  • forholdet er i ferd med å gå på dunken;
  • boligmarkedet gikk på dunken;
  • selskapet går på dunken
Artikkelside

gå dunken

Betydning og bruk

gå til spille eller gå galt;
Sjå: dunk
Eksempel
  • maten gikk dunken;
  • karrieren er i ferd med å gå dunken;
  • klubben kunne gå dunken
Artikkelside

slag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt slag

Betydning og bruk

  1. det å slå
    Eksempel
    • løfte armen til slag;
    • slå harde slag med en slegge;
    • hjertet slår ca. 70 slag i minuttet;
    • klokka slo tolv slag
  2. noe som rammer en
    Eksempel
    • å bli alene er et hardt slag for mange
  3. plutselig lammelse
    Eksempel
    • dø av slag;
    • hjerteslag
  4. væpnet kamp
    Eksempel
    • slaget ved Svolder;
    • tape, vinne et slag
  5. enkelt omgang av spill eller lek
    Eksempel
    • et slag krokket, kort
  6. bevegelse i rett linje etter hver gang en skifter retning
    Eksempel
    • båten tok et slag opp mot vinden;
    • gå et slag bortover golvet
  7. Eksempel
    • slag på en jakke
  8. løstsittende overplagg uten ermer
    Eksempel
    • regnslag
  9. Eksempel
    • se slag etter gaupe
  10. i sammensetninger: noe til å slå mot
    Eksempel
    • anslag, spikerslag

Faste uttrykk

  • ha fritt slag
    full handlefrihet
  • i slag
    i god form
    • hun er virkelig i slag i dag;
    • jeg kjenner meg ikke i slag i kveld
  • ikke, aldri det slag
    ikke det spor;
    LIGGER I SLAG II
  • med ett slag
    plutselig, brått
  • slag i slag
    i tett rekkefølge
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • stå for slag
    også: tåle en påkjenning
Artikkelside

stamp 4

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

butt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk butt ‘dunk’; beslektet med bøtte (1

Betydning og bruk

  1. tønneformet beholder;
    åpent kar
    Eksempel
    • en butt med epler
  2. lite trekar til oppbevaring av mat
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

dunk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tønneforma behaldar;
Døme
  • ein dunk med øl

Faste uttrykk

  • gå dunken
    gå til spille eller gå gale
    • dette kan gå dunken;
    • middagen gjekk dunken;
    • verksemda kunne gå dunken
  • gå på dunken
    ta slutt, gå gale eller konkurs
    • banken kjem til å gå på dunken;
    • privatøkonomien er i ferd med å gå på dunken
Artikkelside

dunk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt dynkr ‘dunk, ståk’; av dunke

Tyding og bruk

  1. lyd av bank, kakk eller slag
    Døme
    • høyre ein dunk i veggen
  2. Døme
    • få ein dunk i ryggen
Artikkelside

dunk 3

interjeksjon

Tyding og bruk

nytta til å gje att ein dunk (2, 1)
Døme
  • motoren sa dunk, dunk
Artikkelside

dunke

dunka

verb

Opphav

truleg av norrønt duna ‘dønne, brake’

Tyding og bruk

  1. gje ein bankelyd;
    Døme
    • motoren dunka
  2. slå, støyte eller sparke utan at det lagar sterk lyd
    Døme
    • dunke hovudet mot noko

Faste uttrykk

  • dunke inn
    skåre (4
    • ho dunka inn ni fulltreffarar;
    • dunke inn hitar på listene
Artikkelside

Ola Dunk

Tyding og bruk

godtruande og klossete nordmann;
Sjå: Ola
Døme
  • Ola Dunk slår til på det første og beste tilbodet han får
Artikkelside

gå på dunken

Tyding og bruk

ta slutt, gå gale eller konkurs;
Sjå: dunk
Døme
  • banken kjem til å gå på dunken;
  • privatøkonomien er i ferd med å gå på dunken
Artikkelside

gå dunken

Tyding og bruk

gå til spille eller gå gale;
Sjå: dunk
Døme
  • dette kan gå dunken;
  • middagen gjekk dunken;
  • verksemda kunne gå dunken
Artikkelside

kjerald, kjørel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kerald

Tyding og bruk

  1. (tre)kar til å samle eller lagre noko i;
    tønne, fat, dunk;
  2. samnemning for mugge, kopp, skål, tallerk og liknande;
Artikkelside

bank 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av banke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit bank i veggen
  2. Døme
    • få bank;
    • gje nokon bank;
    • vi fekk bank av svenskane i fotball
Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • dolkestøyt;
    • kulestøyt;
    • samanstøyt;
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. (hard) påkjenning
  3. brå kjensle av glede, redsle og liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
    • kortvarig elektrisk straum
      • få støyt når ein skiftar lyspære
  4. Døme
    • stormstøyt
    • rykk
      • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol, dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. liten lêrlapp til bot
    Døme
    • tåstøyt
  7. skarp, knapp lyd
    Døme
    • trompetstøyt;
    • toget gav ein støyt i fløyta
  8. øving i vektlyfting der vektstonga blir lyfta i to avdelingar

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
Artikkelside
Side 1 av 3