Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

dominere

verb

Opphav

av latin dominari, av dominus ‘herre’

Betydning og bruk

  1. være herre over, rå over, beherske
    Eksempel
    • dominere sine omgivelser;
    • hjemmelaget dominerte på midtbanen
  2. gjøre seg (for mye) gjeldende (i)
    Eksempel
    • dominere samtalen;
    • norske varer dominerer på markedet;
    • katedralen dominerer landskapet
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

rå 5, råde 2

verb

Opphav

norrønt ráða

Betydning og bruk

  1. ha makt over;
    ha overtaket;
    bestemme, herske, dominere;
    jamfør rådende
    Eksempel
    • her er det jeg som rår;
    • her inne rår stillheten;
    • overalt rådde fortvilelse;
    • det rådde ingen tvil om at det var den rette avgjørelsen
  2. gi råd;
    komme med forslag om

Faste uttrykk

  • rå bot på
    ordne opp med;
    rette på;
    skaffe til veie
  • rå for
    styre over;
    ha ansvar for
    • det er han som rår for utfallet i saken;
    • jeg kan ikke rå for hva de gjør
  • rå fra
    gi råd om ikke å gjøre noe;
    frarå
    • hun rådde ham fra å reise
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
  • rå med
    holde styr på;
    makte
    • læreren rår ikke med elevene lenger
  • rå med seg
    sanse seg;
    våkne
  • rå over
    styre over
    • hun rådde over store rikdommer
  • rå seg selv
    gjøre det en selv vil
  • rå til
    gi råd om noe;
    tilrå, anbefale
    • de rår til forsiktighet;
    • jeg rådde henne til å vente
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
Artikkelside

førstefiolin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ledende fiolinstemme i et ensemble

Faste uttrykk

  • spille førstefiolin
    dominere, være ledende
    • i denne retten er det råvarene som spiller førstefiolin
Artikkelside

subjektivisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. filosofisk retning som hevder at all erkjennelse er subjektiv (1)
  2. det å være tilbøyelig til å la personlig oppfatning dominere
Artikkelside

rå grunnen

Betydning og bruk

ha den sterkeste posisjonen;
herske, dominere;
Sjå: grunn, rå
Eksempel
  • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
  • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
  • han rår grunnen alene
Artikkelside

spille førstefiolin

Betydning og bruk

dominere, være ledende;
Eksempel
  • i denne retten er det råvarene som spiller førstefiolin
Artikkelside

driftsliv

substantiv intetkjønn

Opphav

av drift

Betydning og bruk

den delen av livet som er styrt av de medfødte driftene;
Eksempel
  • det menneskelige driftslivet;
  • la driftslivet dominere over fornuften og viljen
Artikkelside

dominans

substantiv hankjønn

Uttale

dominanˊs eller  dominanˊgs

Opphav

fra nylatin; av dominere

Betydning og bruk

  1. det å dominere (1);
    overtak
    Eksempel
    • russisk dominans i langrennssporet
  2. i biologi: det at et gen eller en egenskap dominerer
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

dominere

dominera

verb

Opphav

av latin dominari, av dominus ‘herre’

Tyding og bruk

  1. vere herre over, rå over;
    vere særleg framståande, ha overtak eller overvekt
    Døme
    • stormakta dominerer over grannelanda
  2. gjere seg (for mykje) gjeldande
    Døme
    • bygget dominerer i landskapet;
    • norske varer dominerer på marknaden
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær, motsett liten
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk, familie
    • som uttrykk for redsle eller undring:
      • gjere store auge
    • brei
      • eit stort smil
    • god, varm
      • ha eit stort hjarte
    • i musikk:
      • den store oktaven – oktaven nedanfor den vesle oktaven
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • selje, kjøpe i stort;
    • gjere nokon ei stor teneste
    • vesentleg, viktig
      • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
      • det store spørsmålet er ...;
      • dra opp dei store linjene;
      • i store drag;
      • ei stor glede, sorg
    • høg (1
      • (ikkje) ha store tankar om noko(n)
    • sterk
      • bruke store ord
    • ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
      • kor stor vart fangsten?
      • huset er 104 m2 stort
    • som adverb
      • glede seg stort over, til noko;
      • dominere stort
    • med nekting
      • ikkje ete stort;
      • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen;
      • ho kan ikkje vere stort over 20 år
    • i komparativ
      • arbeide for større rettferd
    • absolutt komparativ: heller dryg
      • ein større lekkasje;
      • det var ikkje noko større med snø
    • i superlativ
      • med største glede
  3. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
    • dugande, vidkjend
      • ho har vorte ein stor forskar;
      • ein stor vitskapsmann, forfattar, idrettsmann;
      • det blir nok noko stort av henne
    • ovmodig
      • bli, vere stor på det
  4. Døme
    • (ikkje) vere stort van;
    • halde ein stor middag, eit stort selskap
    • ikkje småleg
      • vere stor nok til å vedgå ein feil;
      • sjå stort på det
    • ordentleg, retteleg
      • du er ein stor tosk, ein stor unge
    • full, heil (1
      • den store kjærleiken
    • fullstendig
      • det store tomrommet
    • i utrop:
      • du store Gud, kinesar, min!

Faste uttrykk

  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • store og små
    vaksne og barn
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
Artikkelside

rå 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. ha makt over;
    ha overtaket;
    styre, herske, dominere;
    jamfør rådande
    Døme
    • her er det eg som rår;
    • her inne rår stilla;
    • sorga rådde i heile bygda etter ulykka;
    • det rådde ingen tvil om at dei kom til å vinne
  2. gje råd;
    gjere framlegg om

Faste uttrykk

  • rå bot på
    ordne opp med;
    rette på;
    skaffe til vegar
  • rå for
    styre over;
    ha ansvar for
    • det er han som rår for utfallet i saka;
    • eg kan ikkje rå for kva dei gjer
  • rå frå
    gje råd om ikkje å gjere noko;
    frårå
    • legen rådde frå å slutte med medisinen
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
  • rå med
    makte, halde styr på
    • foreldra rår ikkje med sonen lenger
  • rå med seg
    sanse seg;
    vakne
  • rå over
    styre over
    • familien har rådd over store landområde
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå til
    gje råd om noko;
    tilrå, anbefale
    • styret rår til at NN får stillinga;
    • eg rådde henne til å reise
Artikkelside

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
Artikkelside

førstefiolin, fyrstefiolin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

leiande fiolinrøyst i ensemble

Faste uttrykk

  • spele førstefiolin
    vere den førande;
    dominere
    • partiet spela ikkje lenger førstefiolin
Artikkelside

spele førstefiolin

Tyding og bruk

vere den førande;
dominere;
Døme
  • partiet spela ikkje lenger førstefiolin
Artikkelside

herje

herja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt herja; samanheng med hær

Tyding og bruk

  1. valde øydelegging eller skade;
    rasere
    Døme
    • fiendar herjar landet;
    • udyr har herja i buskapen;
    • stormen herja langs kysten;
    • naud og sjukdom har herja blant folk
  2. fare uvyrde fram;
    dominere
    Døme
    • drive og herje med noko;
    • laget herja med motstandarane
  3. vere grisk
    Døme
    • herje etter å få alt
Artikkelside

tyrannisere

tyrannisera

verb

Opphav

av tyrann

Tyding og bruk

dominere hardhendt over;
behandle brutalt;
undertrykkje, kue
Døme
  • tyrannisere heile familien;
  • ikkje la deg tyrannisere av den råtassen
Artikkelside

rå grunnen

Tyding og bruk

ha den sterkaste posisjonen;
herske, dominere;
Sjå: grunn, rå
Døme
  • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
  • han rår grunnen aleine
Artikkelside

hersketeknikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

framgangsmåte for å halde fram med å ha makt over eller dominere nokon
Døme
  • politikarar som bruker hersketeknikkar i debattar;
  • å framstille seg som eit offer kan vere ein hersketeknikk
Artikkelside
Side 1 av 2