Avansert søk

54 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing

prøysser

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; etter navnet på området Preussen (tidligere fyrstedømme, så kongerike og til slutt delstat)

Betydning og bruk

  1. person fra det gamle Preussen
  2. person som holder jernhard disiplin

prøysserdisiplin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jernhard disiplin etter prøyssisk (1) mønster

partidisiplin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krav om at representanter for et politisk parti følger og stemmer i samsvar med vedtak i partiet;
jamfør disiplin (1)

elitelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lag eller gruppe som hører til eliten i sin idrettsgren eller disiplin (2)
    Eksempel
    • målet er å få et elitelag som blir værende i toppserien
  2. lag eller gruppe som utgjør de fremste på sitt område

eliteklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. klasse (1, 5) av de beste i en idrettsgren eller disiplin (2)
    Eksempel
    • han skal løpe i eliteklassen
  2. klasse (1, 4) for de beste
    Eksempel
    • en egen eliteklasse i yrkesfag
  3. i overført betydning: gruppe av de beste
    Eksempel
    • selskapet er i internasjonal eliteklasse

kustus, kust

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

disiplin (1), skikk, tukt
Eksempel
  • holde streng kustus;
  • ha kustus på barna

konsentrasjonsleir

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk concentration camp

Betydning og bruk

interneringsleir for sivile fanger (ofte politiske) med strengt vakthold og brutal disiplin

justis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin justitia ‘rettferdighet’; jamfør just

Betydning og bruk

  1. domstolenes virksomhet;
    Eksempel
    • vi stoler på at vår justis er rettferdig;
    • bli tatt av justisen
  2. disiplin, orden
    Eksempel
    • holde streng justis

kadaverdisiplin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

absolutt, underkastende disiplin

Nynorskordboka 25 oppslagsord

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten

prøyssar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; etter namnet på området Preussen (tidlegare fyrstedøme, så kongerike og til slutt delstat)

Tyding og bruk

  1. person frå det gamle Preussen
  2. person som held jernhard disiplin

prøyssardisiplin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jernhard disiplin etter prøyssisk (1) mønster

partidisiplin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krav om at representantar for eit politisk parti følgjer og røystar i samsvar med vedtak i partiet;
jamfør disiplin (1)

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; frå latin moralis ‘sedeleg’

Tyding og bruk

  1. sett av normer, verdiar og haldningar som blir hevda og praktisert av eit individ eller ei gruppe;
    oppfatning av rett og gale;
    Døme
    • kristen moral;
    • ha høg moral;
    • ha låg moral;
    • frynsete moral;
    • preike moral for nokon
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkjast ut av ei forteljing eller hending
    Døme
    • moralen i stykket er: …
  3. mot og disiplin i kamp
    Døme
    • soldatane viste ein høg moral

disiplinere

disiplinera

verb

Opphav

av disiplin

Tyding og bruk

venje til eller øve opp i disiplin (1);
styre gjennom kontroll
Døme
  • disiplinere barn til å bli lydige
  • brukt som adjektiv
    • disiplinerte korsongarar;
    • tolmodig og disiplinert forsvarsspel

elitelag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. lag eller gruppe som tilhøyrer eliten i si idrettsgrein eller sin disiplin (2)
    Døme
    • spelaren tok steget opp på elitelaget
  2. lag eller gruppe som er dei fremste på sitt område

eliteklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. klasse (1, 3) av dei beste i ei idrettsgrein eller ein disiplin (2)
    Døme
    • laget skal spille i eliteklassen;
    • ho dansar i eliteklassen
  2. klasse (1, 4) for dei beste
    Døme
    • han skal starte i eliteklassen
  3. i overført tyding: gruppe av dei beste
    Døme
    • ein litterær handverkar i eliteklassen

kustus, kust

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

disiplin (1), skikk, tukt
Døme
  • halde god kustus på ungane;
  • barn som treng kustus

justis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin justitia ‘rettferd’; jamfør just

Tyding og bruk

  1. verksemda til domstolane;
    Døme
    • dødsstraff er ei barbarisk form for justis
  2. disiplin, orden
    Døme
    • halde streng justis