Bokmålsordboka
sentral 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sentral | sentralt | sentrale | sentrale |
Opphav
fra latin; se sentrumBetydning og bruk
- som hører til eller ligger i sentrum, midt-
Eksempel
- huset ligger sentralt til
- som hører til eller utgjør den viktigste delen av noe, hoved-
Eksempel
- et sentralt spørsmål;
- han var en sentral forfatter i samtiden;
- på sentralt hold;
- ha en sentral posisjon