Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
155 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

dekk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tak (1

Betydning og bruk

  1. horisontalt plan på bygning, konstruksjon eller fartøy;
    utendørs gulv på fartøy;
    etasje på skip
    Eksempel
    • et skip med fem dekk;
    • alle mann på dekk!
    • spyle dekket;
    • male oppunder dekk;
    • øvre dekk;
    • under dekk har båten to lugarer;
    • oljeplattform med flere dekk
  2. ytre ring av gummi på et hjul
    Eksempel
    • piggfrie dekk;
    • skifte dekk;
    • fylle luft i dekkene;
    • punktert dekk
Artikkelside

dekke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tekke (4

Betydning og bruk

  1. legge over;
    skjule;
    Eksempel
    • dekke gulvet med tepper;
    • dekke plantene før vinteren;
    • malingen dekker godt;
    • området er dekket av skog
  2. gjøre et bord klart for måltid;
    sette fram tallerkener, glass, bestikk, duker og lignende
    Eksempel
    • dekke bordet;
    • dekke til jul;
    • hvor mange har du dekket til?
  3. være stor nok til å utligne (2) eller betale;
    Eksempel
    • få dekket et behov;
    • dekke selskapets utgifter;
    • dekke driftskostnadene
  4. være identisk eller kongruent med;
    tilsvare, være lik;
    være likeverdig med
    Eksempel
    • de to trekantene dekker hverandre;
    • definisjonen dekker ikke hele betydningen
  5. omfatte, spenne (2, 5) om;
    gjelde
    Eksempel
    • dekke alle målene i læreplanen;
    • serien dekker en periode på 500 år;
    • legen skal dekke hele distriktet
  6. verne mot angrep, mistanke eller lignende;
    beskytte
    Eksempel
    • dekke seg mot et eventuelt tap;
    • moren lyver for å dekke sønnen;
    • dekke seg bak flertallet
  7. referere eller rapportere fra;
    beskrive alt om
    Eksempel
    • alle de store avisene dekket begivenheten
  8. om hund, særlig i kommando: legge seg ned
    Eksempel
    • dekk!

Faste uttrykk

  • dekke inn
    kompensere for;
    betale;
    dekke opp (1)
    • dekke inn det manglende beløpet
  • dekke opp
    • kompensere for;
      betale;
      dekke inn
      • dekke opp utgifter
    • i idrett: holde seg nær en motspiller for å hindre denne i å få ballen eller lignende
      • han var flink til å dekke opp spillerne på det andre laget
  • dekke over
    skjule;
    kamuflere
    • dekke over problemene med et smil
  • dekke til
    legge over, tildekke;
    kle (3);
    skjule;
    dekke (2, 1)
    • vinduene var dekket til med avispapir;
    • dekke til håret
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

skipsgulv, skipsgolv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. gulvbelegg i heltre med fuger mellom plankene, slik at det skal ligne på gulvet på et skip
    Eksempel
    • spisestuen hadde skipsgulv og silketapet
  2. gulv på et skip;
Artikkelside

skipsdekk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

utendørs gulv på et skip;
jamfør dekk (1)
Artikkelside

løs kanon

Betydning og bruk

person som handler på uforutsigelig måte;
Se: kanon
Eksempel
  • han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
  • hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
Artikkelside

tørne inn

Betydning og bruk

gå av vakt;
Se: tørne
Eksempel
  • han gikk under dekk for å tørne inn
Artikkelside

flatt dekk

Betydning og bruk

dekk (på kjøretøy) som er uten luft;
Se: flat
Artikkelside

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen
Artikkelside

skanse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra italiensk, av scanso ‘vern’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: lukket festningsverk, oftest med jordvoll og skyttergrav
  2. bakerste del av øverste dekk på større fartøy;

Faste uttrykk

  • bli drevet/presset/jaget fra skanse til skanse
    stadig måtte gi seg;
    vike tilbake
  • den siste på skansen
    den siste som gir seg
  • holde skansen
    beholde en posisjon
    • partiet holder skansen
Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

dekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tak (1

Tyding og bruk

  1. horisontalt plan på bygning, konstruksjon eller fartøy;
    utandørs golv på fartøy;
    etasje på skip
    Døme
    • bli sendt under dekk;
    • alle mann på dekk!
    • spyle dekket;
    • på øvste dekk;
    • henge køya oppunder dekk
  2. ytre ring av gummi på eit hjul
    Døme
    • skifte dekk;
    • punktere dekket;
    • køyre med dårlege dekk
Artikkelside

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekkje (2

Tyding og bruk

  1. leggje over;
    Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

Artikkelside

slags

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av slag (2

Tyding og bruk

  1. som er av eit visst slag (2
    Døme
    • det er ein slags bil;
    • du skal ha mange slags takk;
    • eit slags påfunn;
    • dei fekk tolv slags kaker;
    • han er aldri ute i den slags vêr
  2. som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
    Døme
    • ei slags snikring;
    • han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar

Faste uttrykk

  • all slags
    som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
    allslags
    • han var redd alle slags ormar;
    • alle slags kaker
  • kva for slags
    kva for ein type
    • kva for slags dekk bruker du?
  • kva slags
    kva for ein type
    • kva slags ost liker du best?
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
Artikkelside

skipsgolv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. golvbelegg i heiltre med fuger mellom plankane, slik at det skal likne golvet på eit skip
    Døme
    • stova hadde skipsgolv og glitrande lysekroner
  2. golv på eit skip;
Artikkelside

skipsdekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utandørs golv på eit skip;
jamfør dekk (1)
Artikkelside

tankdekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dekk som utgjer toppen av lastetankane om bord i eit skip
Artikkelside

sprøyte 2

sprøyta

verb

Opphav

av nederlandsk spuiten; omlaga etter sprute

Tyding og bruk

  1. sende ut væske i strålar
    Døme
    • sprøyte frukttrea mot skadedyr;
    • sprøyte måling på huset;
    • sprøyte vatn utover åkeren
  2. Døme
    • vatnet sprøytte innover dekk

Faste uttrykk

  • sprøyte inn
    bidra med;
    investere
    • staten har sprøytt inn millionar i tiltaket
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langstrakt krypdyr utan bein med kropp som er dekt av små skjel;
    Serpentes
    Døme
    • nokre slangar kan bli over fem meter lange;
    • hoggorm, buorm og slettsnok er dei tre slangane som lever i Noreg
  2. i overført tyding: listig, slu person
    Døme
    • den slangen lurte oss alle
  3. bøyeleg leidning eller røyr (av gummi, plast eller liknande) til å leie væske eller gass i
    Døme
    • slangen til vasspreiaren;
    • han vanna blomstrane med slange
  4. røyrforma ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller liknande
    Døme
    • sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
  5. noko som har form som ein slange;
    buktande linje

Faste uttrykk

  • listig som ein slange
    særs listig eller utspekulert
  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • slangen i paradiset
    den som skapar misstemning, usemd og splid
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opphavleg ‘stort røyr’, av canna ‘røyr’; samanheng med kanal

Tyding og bruk

  1. artillerivåpen som skyt med flat kulebane
    Døme
    • fyre av ein kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyt ut noko
  3. hardt skot i ballspel
    Døme
    • skyte ein kanon
  4. toppfolk (til dømes i idrett eller politikk)
    Døme
    • vere ein av dei store kanonane

Faste uttrykk

  • laus kanon
    person som handlar på ein uføreseieleg måte
    • ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd;
    • han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
  • skyte sporv med kanonar
    bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak
Artikkelside
Side 1 av 8