Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
153 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

dekk

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tak (1

Betydning og bruk

  1. horisontalt plan på bygning, konstruksjon eller fartøy;
    utendørs gulv på fartøy;
    etasje på skip
    Eksempel
    • et skip med fem dekk;
    • alle mann på dekk!
    • spyle dekket;
    • male oppunder dekk;
    • øvre dekk;
    • under dekk har båten to lugarer;
    • oljeplattform med flere dekk
  2. ytre ring av gummi på et hjul
    Eksempel
    • piggfrie dekk;
    • skifte dekk;
    • fylle luft i dekkene;
    • punktert dekk
Artikkelside

dekke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tekke (4

Betydning og bruk

  1. legge over;
    skjule;
    Eksempel
    • dekke gulvet med tepper;
    • dekke plantene før vinteren;
    • malingen dekker godt;
    • området er dekket av skog
  2. gjøre et bord klart for måltid;
    sette fram tallerkener, glass, bestikk, duker og lignende
    Eksempel
    • dekke bordet;
    • dekke til jul;
    • hvor mange har du dekket til?
  3. være stor nok til å utligne (2) eller betale;
    Eksempel
    • få dekket et behov;
    • dekke selskapets utgifter;
    • dekke driftskostnadene
  4. være identisk eller kongruent med;
    tilsvare, være lik;
    være likeverdig med
    Eksempel
    • de to trekantene dekker hverandre;
    • definisjonen dekker ikke hele betydningen
  5. omfatte, spenne (2, 5) om;
    gjelde
    Eksempel
    • dekke alle målene i læreplanen;
    • serien dekker en periode på 500 år;
    • legen skal dekke hele distriktet
  6. verne mot angrep, mistanke eller lignende;
    beskytte
    Eksempel
    • dekke seg mot et eventuelt tap;
    • moren lyver for å dekke sønnen;
    • dekke seg bak flertallet
  7. referere eller rapportere fra;
    beskrive alt om
    Eksempel
    • alle de store avisene dekket begivenheten
  8. om hund, særlig i kommando: legge seg ned
    Eksempel
    • dekk!

Faste uttrykk

  • dekke inn
    kompensere for;
    betale;
    dekke opp (1)
    • dekke inn det manglende beløpet
  • dekke opp
    • kompensere for;
      betale;
      dekke inn
      • dekke opp utgifter
    • i idrett: holde seg nær en motspiller for å hindre denne i å få ballen eller lignende
      • han var flink til å dekke opp spillerne på det andre laget
  • dekke over
    skjule;
    kamuflere
    • dekke over problemene med et smil
  • dekke til
    legge over, tildekke;
    kle (3);
    skjule;
    dekke (2, 1)
    • vinduene var dekket til med avispapir;
    • dekke til håret
  • komme til dekket bord
    komme til arbeid eller lignende der alt er gjort ferdig på forhånd;
    få alt tilrettelagt for seg
Artikkelside

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere (1

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen
Artikkelside

skanse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra italiensk, av scanso ‘vern’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: lukket festningsverk, oftest med jordvoll og skyttergrav
  2. bakerste del av øverste dekk på større fartøy;

Faste uttrykk

  • bli drevet/presset/jaget fra skanse til skanse
    stadig måtte gi seg;
    vike tilbake
  • den siste på skansen
    den siste som gir seg
  • holde skansen
    beholde en posisjon
    • partiet holder skansen
Artikkelside

punktere

verb

Betydning og bruk

  1. sette prikker
    Eksempel
    • punktere en linje
  2. stikke eller få stukket hull på, særlig noe det er luft eller gass inni
    Eksempel
    • punktere trommehinnen;
    • punktere på venstre bakhjul;
    • sykkelen punkterte
    • brukt som adjektiv:
      • et punktert dekk
  3. i overført betydning: ødelegge eller få til å miste futten
    Eksempel
    • utvisningen punkterte kampen

Faste uttrykk

  • punktert note
    note med et punktum etter som viser at lengden er en og en halv gang den opprinnelige lengden
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
Artikkelside

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opprinnelig’stort rør', av canna ‘rør’; beslektet med kanal

Betydning og bruk

  1. artillerivåpen som skyter med flat kulebane
    Eksempel
    • fyre av en kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyter ut noe
  3. hardt skudd i ballspill
    Eksempel
    • sende inn en kanon oppe i vinkelen
  4. toppfolk (for eksempel i idrett eller politikk)
    Eksempel
    • alle de store kanonene stilte til start

Faste uttrykk

  • løs kanon
    person som handler på uforutsigelig måte
    • han blir beskrevet som en løs kanon på dekk;
    • hun er en løs kanon som ikke lar seg kontrollere
  • skyte spurv med kanoner
    bruke for sterke midler mot en svak motstander eller i en liten sak
  • som skutt ut av en kanon
    med svært stor fart
Artikkelside

forut

adverb

Opphav

etter tysk voraus; av for (4 og ut

Betydning og bruk

  1. lenger framme (2), foran
    Eksempel
    • land i sikte forut!
  2. på eller mot fremste del av dekk på en båt;
    til forskjell fra akterut (1)
    Eksempel
    • to vakter på dekk forut og to vakter akterut

Faste uttrykk

  • forut for
    før (3, 1);
    i forkant av
    • kartlegge det som gikk forut for attentatet;
    • tre timer forut for kampen
  • forut for sin tid
    lenger framme i utvikling enn samtiden
    • filmen var forut for sin tid
Artikkelside

flat

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Betydning og bruk

  1. lite eller ikke skrånende;
    Eksempel
    • flat mark;
    • se utover det flate landskapet;
    • huset har flatt tak;
    • veien var nokså flat;
    • sende en flat pasning
    • brukt som adverb
      • hun ligger flatt på ryggen
  2. uten store forhøyninger eller fordypninger;
    Eksempel
    • sitte på en flat stein;
    • en pram med flat bunn;
    • flat som et stuegulv;
    • slå med flat hånd
  3. tynn og bred;
    skiveformet
    Eksempel
    • en flat fisk
    • brukt som adverb
      • bli klemt flat;
      • jeg skal slå deg flat!
  4. Eksempel
    • hun ble nokså flat da hun fikk høre det
  5. Eksempel
    • flate revytekster
  6. med høy grad av likestilling og deltagelse i stedet for underordning;
    til forskjell fra hierarkisk
    Eksempel
    • flat organisering på arbeidsplassen;
    • den nye lederen varsler en flatere struktur
  7. om avgift, skatt eller lignende: som blir beregnet etter en fast prosentsats;
    til forskjell fra progressiv (2)
    Eksempel
    • flat skatt;
    • flat beskatning;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandret rente gjennom en hel periode
  • flatt batteri
    batteri som er utladet
  • flatt dekk
    dekk (på kjøretøy) som er uten luft
  • ikke fem flate øre
    ingen ting
    • hun fikk ikke fem flate øre for arbeidet
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
Artikkelside

felg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

hjul som slange og dekk er festet på
Eksempel
  • skifte felgen på forhjulet

Faste uttrykk

  • på felgen
    • på bil- eller sykkeldekk som lufta har gått ut av
      • han punkterte og måtte sykle på felgen
    • i dårlig forfatning;
      utslitt, nedbrutt
      • er kommunen helt på felgen?
  • være på felgen etter noen
    være svært forelsket i noen
    • han er helt på felgen etter henne
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

dekk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tak (1

Tyding og bruk

  1. horisontalt plan på bygning, konstruksjon eller fartøy;
    utandørs golv på fartøy;
    etasje på skip
    Døme
    • bli sendt under dekk;
    • alle mann på dekk!
    • spyle dekket;
    • på øvste dekk;
    • henge køya oppunder dekk
  2. ytre ring av gummi på eit hjul
    Døme
    • skifte dekk;
    • punktere dekket;
    • køyre med dårlege dekk
Artikkelside

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekkje (2

Tyding og bruk

  1. leggje over;
    Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

Artikkelside

sprøyte 2

sprøyta

verb

Opphav

av nederlandsk spuiten; omlaga etter sprute

Tyding og bruk

  1. sende ut væske i strålar
    Døme
    • sprøyte frukttrea mot skadedyr;
    • sprøyte måling på huset;
    • sprøyte vatn utover åkeren
  2. Døme
    • vatnet sprøytte innover dekk

Faste uttrykk

  • sprøyte inn
    bidra med;
    investere
    • staten har sprøytt inn millionar i tiltaket
Artikkelside

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langstrakt krypdyr utan bein med kropp som er dekt av små skjel;
    Serpentes
    Døme
    • nokre slangar kan bli over fem meter lange;
    • hoggorm, buorm og slettsnok er dei tre slangane som lever i Noreg
  2. i overført tyding: listig, slu person
    Døme
    • den slangen lurte oss alle
  3. bøyeleg leidning eller røyr (av gummi, plast eller liknande) til å leie væske eller gass i
    Døme
    • slangen til vasspreiaren;
    • han vanna blomstrane med slange
  4. røyrforma ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller liknande
    Døme
    • sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
  5. noko som har form som ein slange;
    buktande linje

Faste uttrykk

  • listig som ein slange
    særs listig eller utspekulert
  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • slangen i paradiset
    den som skapar misstemning, usemd og splid
Artikkelside

slags

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av slag (2

Tyding og bruk

  1. som er av eit visst slag (2
    Døme
    • det er ein slags bil;
    • du skal ha mange slags takk;
    • eit slags påfunn;
    • dei fekk tolv slags kaker;
    • han er aldri ute i den slags vêr
  2. som med knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
    Døme
    • eit slags snikring;
    • han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar

Faste uttrykk

  • alle slags
    som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
    allslags
    • han var redd alle slags ormar;
    • alle slags kaker
  • kva for slags
    kva for ein type
    • kva for slags dekk bruker du?
  • kva slags
    kva for ein type
    • kva slags ost liker du best?
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside

kanon 2

substantiv hankjønn

Uttale

kanoˊn

Opphav

av italiensk cannone, opphavleg ‘stort røyr’, av canna ‘røyr’; samanheng med kanal

Tyding og bruk

  1. artillerivåpen som skyt med flat kulebane
    Døme
    • fyre av ein kanon
  2. apparat, maskin(del) som skyt ut noko
  3. hardt skot i ballspel
    Døme
    • skyte ein kanon
  4. toppfolk (til dømes i idrett eller politikk)
    Døme
    • vere ein av dei store kanonane

Faste uttrykk

  • laus kanon
    person som handlar på ein uføreseieleg måte
    • ein kan ikkje ha ein laus kanon som statsråd;
    • han er ein laus kanon på dekk som manglar impulskontroll
  • skyte sporv med kanonar
    bruke for sterke råder mot ein veik motstandar eller i ei lita sak
Artikkelside

forut

preposisjon

Opphav

av tysk voraus; av for (6 og ut

Tyding og bruk

  1. Døme
    • land i sikte forut
  2. på eller mot fremste del av dekk på ein båt;
    til skilnad frå akterut (1)
    Døme
    • matrosen stod forut

Faste uttrykk

  • forut for
    før (3, 1);
    i forkant av
    • forut for valkampen;
    • i tiåra forut for okkupasjonen
  • forut for si tid
    lenger framme i utvikling enn samtida
    • musikken var forut for si tid
Artikkelside

flat 2

adjektiv

Opphav

norrønt flatr

Tyding og bruk

  1. lite eller ikkje skrånande;
    Døme
    • flat mark;
    • eit bygg med flatt tak;
    • ein flat veg;
    • tomtene ligg i flatt terreng;
    • sende ei flat pasning
    • brukt som adverb
      • garden ligg flatt og fint
  2. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • ein båt med flat botn;
    • ho sette seg på den flate steinen;
    • løpe ned den flate skråninga;
    • flat som ei fjøl;
    • slå med flat hand
  3. tynn og brei;
    skiveforma
    Døme
    • ei lita flat pakke
    • brukt som adverb
      • bli klemd flat;
      • slå nokon flat
  4. Døme
    • han vart flat da vi avslørte han
  5. Døme
    • ein flat vits
  6. med høg grad av jamstilling og deltaking i staden for underordning;
    til skilnad frå hierarkisk
    Døme
    • den flate strukturen i mange norske verksemder;
    • dei fekk flatare organisering på avdelinga
  7. om avgift, skatt eller liknande: som blir rekna ut etter ein fast prosentsats;
    til skilnad frå progressiv (2)
    Døme
    • flat skatt;
    • flat skattlegging;
    • flate avgifter

Faste uttrykk

  • flat rente
    uforandra rente over eit visst tidsrom
  • flatt batteri
    batteri som er utladd
  • flatt dekk
    dekk (på køyretøy) utan luft i
  • ikkje fem flate øre
    ingen ting
    • det har ikkje vorte løyvd fem flate øre til prosjektet
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
Artikkelside

felg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

hjul som slange og dekk er festa på
Døme
  • ta dekket av felgen

Faste uttrykk

  • på felgen
    • på bil- eller sykkeldekk som lufta har gått ut av
      • sykle på felgen
    • i dårleg forfatning;
      utsliten, nedbroten
      • han var heilt på felgen av manglande søvn
  • vere på felgen etter nokon
    vere svært forelska i nokon
    • ho er heilt på felgen etter han
Artikkelside
Side 1 av 8