Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
11271 treff
Bokmålsordboka
5184
oppslagsord
dom
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
;
opprinnelig av
latin
domus
(
Dei
) ‘(Guds) hus’
Betydning og bruk
domkirke
Eksempel
restaurere fasaden på domen
Artikkelside
date
1
I
,
deite
1
I
verb
Vis bøyning
Uttale
deiˋte
Opphav
fra engelsk
Betydning og bruk
treffe noen en eller flere ganger med det formål å bli kjærester
Eksempel
begynne å date en ny person
;
de datet hverandre en god stund
Artikkelside
mayday
substantiv
ubøyelig
Uttale
meiˊdei
Opphav
gjennom
engelsk
;
fra
fransk
m’aidez
‘hjelp meg’
Betydning og bruk
internasjonalt nødsignal for fly og skip
Artikkelside
kulturkritikk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kritikk av dei
kulturelle
verdiene i et samfunn
Eksempel
den radikale kulturkritikken
Artikkelside
de
1
I
pronomen
Vis bøyning
Opphav
opphavlig
av
de
(
2
II)
Betydning og bruk
flertall
av
han, hun, den, det
Eksempel
det fins de som mener at ...
;
det var deres egen skyld
;
de kom i går
i høflig tiltale til enkeltperson
Eksempel
kan De være så vennlig å reise Dem?
Deres Majestet
;
si ‘De’ til en
Artikkelside
de
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
opphavlig
av
de
(
2
II)
i
betydning
2 etter
tysk
Betydning og bruk
flertall
av
den
(
1
I)
eller
det
(
1
I)
Eksempel
de merkeligste påfunn
;
begge de to andre guttene
foran
substantivert
adjektiv
:
nærme seg de førti
;
de konservative
Artikkelside
de
4
IV
determinativ
demonstrativ
Opphav
opphavlig
av
de
(
2
II)
Betydning og bruk
en
(
1
I)
, folk
Eksempel
de sier at han druknet
–
det sies
;
de skal stenge denne veien
Artikkelside
de
5
V
preposisjon
Uttale
de
eller
dø
Opphav
av
latin
de
Betydning og bruk
i latinske
uttrykk
: av, fra
Eksempel
de facto
;
de jure
i franske uttrykk og navn: fra, i
Eksempel
eau de cologne
;
Tour de France
Artikkelside
positiv
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
positivus
‘satt, gitt’
Betydning og bruk
velvillig
,
bekreftende
Eksempel
ha en
positiv
innstilling
;
stille seg positiv til noe
;
et
positivt
svar
;
de er alltid så positive og smilende
som er bedre enn ventet
;
gunstig
Eksempel
konserten ble en overraskende positiv opplevelse
rosende, oppmuntrende, byggende
Eksempel
artisten har fått mye positiv kritikk
;
støtte opp under
positive
tendenser
som er ansett som
reell
(1)
,
bestemt
,
faktisk
(1)
Eksempel
positiv viten
brukt som adverb: avgjort, helt sikkert
jeg vet det
positivt
;
dette er positivt en feil
som inneholder det en har testet for,
for eksempel
innen medisin
eller lignende
Eksempel
graviditetstesten var positiv
;
løgndetektoren gav falskt positivt utslag
brukt som substantiv:
flere av prøvene kan være falske positiver, altså at de feilaktig sier at prøven var positiv
i matematikk: som er større enn null
;
på plussiden
Eksempel
positive
tall
;
landet har for tiden en positiv handelsbalanse
om elektrode: som strømmen går ut fra
Artikkelside
streit
,
straight
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
stræit
Opphav
av
engelsk
straight
Betydning og bruk
enkel og grei
;
alminnelig
;
veletablert
Eksempel
de er
streite
mennesker
;
ha en streit jobb som økonom
;
føre en
streit
tilværelse
heterofil
;
til forskjell fra
skeiv 3
Eksempel
ha både streite og skeive venner
i musikk
: enkel og grei
;
uten improvisasjoner
Eksempel
spille
streit
pop
Artikkelside
Nynorskordboka
6087
oppslagsord
dei
2
II
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
,
fleirtal
av
han
,
ho
(
2
II)
,
det
(
1
I)
Døme
dei er heime begge to
;
såg du dei?
Liv, Knut og barna deira
;
boka er deira
ubunde
pronomen
:
ein
(
1
I
, 1)
,
folk
Døme
dei seier så mangt
Artikkelside
dei
1
I
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þeir
,
genitiv
þeir
(
ra
)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
eller
I det
dei husa (der)
;
ho hadde pengar, men dei såg han aldri
;
spør dei som veit det
;
dei heime
;
epla var gode, dei
i uttrykket
og d-
og dei andre (i følgjet)
Kari og dei
;
det er no deira syn
Artikkelside
dei
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
dei
(
2
II)
Tyding og bruk
fleirtal
av
den
(
2
II)
eller
IV det
Døme
dei store husa
;
dei andre
;
dei beste
Artikkelside
sky/hate som pesten
Tyding og bruk
gjere alt for å unngå
;
mislike sterkt
;
Sjå:
pest
Døme
ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten
;
han hatar dei som pesten
Artikkelside
pest
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pestis
Tyding og bruk
smittsam sjukdom med høg dødsprosent
som etterledd i ord som
byllepest
harepest
lungepest
stor plage
;
ulykke
(2)
Døme
narkotikabruken er ei pest for samfunnet
Faste uttrykk
ei pest og ei plage
svært plagsam
alt ugraset er ei pest og ei plage
sky/hate som pesten
gjere alt for å unngå
;
mislike sterkt
ho tek utfordringar andre ville skydd som pesten
;
han hatar dei som pesten
velje mellom pest og kolera
velje mellom to vonde
Artikkelside
deira
2
II
determinativ
possessiv
Tyding og bruk
personleg
pronomen
3.
person
fleirtal
, genitivform:; sjå
dei
(
1
I)
Artikkelside
stridast
verb
Vis bøying
Opphav
av
stride
(
3
III)
Tyding og bruk
kjempe mot kvarandre
;
vere usamde
;
kivast, kjekle, krangle
Døme
dei striddest om småting
Artikkelside
stridande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
stride
(
3
III)
Tyding og bruk
som kjempar i krig eller annan væpna konflikt
Døme
stridande soldatar
brukt som
substantiv
: stridsdyktig soldat
;
soldat i kamp
Døme
krigen var hard både for sivile og stridande
som
stridast
;
som er usamde
Døme
dei stridande partane møttest i retten
Faste uttrykk
stridande personell
militært personell som er med i kamp
Artikkelside
strippe
strippa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
utføre
striptease
kle av seg
Døme
det vart så varmt at ho måtte strippe av seg både genseren og sokkane
fjerne (alt)
;
ribbe
(
2
II
, 2)
Døme
strippe bilen for alt som lagar luftmotstand
;
dei nye eigarane strippa verksemda for alt av verdi
Artikkelside
stri
3
III
,
stride
strida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stríða
;
jamfør
strid
(
1
I)
Tyding og bruk
ha særs mykje å gjere
;
arbeide hardt
;
slite
(
2
II
, 4)
,
kave
(
3
III
, 2)
Døme
ha mykje å
stri
med
;
dei strei og sleit alle sine dagar
;
stri
seg fram mot uvêret
;
stri
seg gjennom noko
kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
Døme
stri
mot overmakta
;
ho
strei
med gråten
kjempe i krig
;
jamfør
stridande
Døme
dei har stride for fedrelandet
krangle
(1)
,
trette
(
2
II)
;
jamfør
stridast
Døme
dei strei om småting
ikkje vere i samhøve med
Døme
det strir mot lova
;
dette strei mot vanleg folkeskikk
Artikkelside
1
2
3
…
609
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
609
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100