Avansert søk

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gi’

Betydning og bruk

kasus ( som viser at et substantiv eller pronomen er indirekte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner

Eksempel

ha dativ i dialekten sin;
preposisjonen styrer dativ;
i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ

Artikkelside

gjerde 1

substantiv ubøyelig

Opphav

opprinnelig dativ av gjerd

Faste uttrykk

i gjerde
i ferd med å bli til eller ta form;
i gjære

Artikkelside

veum

substantiv ubøyelig

Opphav

etter norrønt vargr í véum, veum dativ flertall av vé; jamfør ve (

Faste uttrykk

varg i veum
i norrøn tid: fredløs mann

Artikkelside

syn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sýn

Betydning og bruk

evne til å se, synssans
Eksempel
- svekkes på synet;
- ha godt syn
det å få øye på
Eksempel
- ved synet av noe
- det å kunne ses, med gammel genitiv etter til:
- med gammel dativ etter av:
noe som en ser, skue (1
Eksempel
- et trist syn;
- det var et syn jeg aldri vil glemme
- usedvanlig skue
  hun var så vakker at det var et syn
- noe som viser seg for ens indre blikk, visjon
  store syner åpenbarte seg for henne
hallusinasjon, synsbedrag
Eksempel
- se syner
øyne, ansikt
Eksempel
- sola skar i synet;
- fly i synet på hverandre
synsmåte, oppfatning
Eksempel
- ha et annet syn på saken

Faste uttrykk

for syns skyld
på liksom;
for at det skal se bra ut for andre
komme til syne
bli synlig;
komme innenfor synsvidde
miste/tape av syne
miste øyekontakt med;
glemme ut
vi må ikke miste disse viktige ressursene av syne;
målet er ikke tapt av syne

Artikkelside

lønndom

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig dativ av norrønt leynd ‘hemmelighet’; av lønn (

Betydning og bruk

hemmelighet

Eksempel

bortgjemte lønndommer

Faste uttrykk

i lønndom
i det skjulte;
i hemmelighet
de holdt møter i lønndom

Artikkelside

ku

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Betydning og bruk

hunndyr av storfe som har hatt kalv
Eksempel
- ha både kyr og geiter;
- kyrne står på båsen;
- kua rauter;
- hun må stelle kyrne
voksent hunndyr av andre drøvtyggere
- - bøffelku
  - elgku
hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en ku (1))
- - hvalku
  - sjøku
kjøtt av ku (1)
klossete eller dum person

Faste uttrykk

hellig ku
- ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
- noe som ikke kan røres eller kritiseres
  saken har lenge vært en hellig ku i partiet
kua glemmer at hun har vært kalv
voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
som kua i en grønn eng
så bra som en kan ha det

Artikkelside

hvem

pronomen

Opphav

norrønt hveim, dativ av spørrepron hverr ‘hvem’

Betydning og bruk

som spørrende pronomen

i direkte spørsmål:
Eksempel
- hvem vet? – det er ikke så godt å si;
- hvem andre hilste du på?
- hvem der? – oppgi navnet ditt!
- hvem ser hun etter?
- hvem tror du kommer?
- hvem har betalt?
i avhengige spørresetn:
Eksempel
- hvem som gjorde det, kan være det samme;
- han visste hvem vinneren var
som relativt pronomen:
Eksempel
- jeg tror ham ikke, hvem han nå enn sier han er;
- besøk hvem du vil for meg!
- foreldet:
  en mann for hvem ære betyr alt

Faste uttrykk

hvem som helst
enhver, alle

Artikkelside

gratis

adjektiv

Opphav

av latin dativ flertall av gratia ‘takk’; jamfør gratulere

Betydning og bruk

som en slipper å betale for;
kostnadsfri, vederlagsfri
Eksempel
- gratis skyss;
- gratis adgang
- brukt som adverb
  reise gratis;
  serien kan du se gratis på nett
brukt som adverb: som en ikke får betaling for
Eksempel
- arbeide gratis

Faste uttrykk

gratis og franko
uten kostnad
de fikk det gratis og franko
ikke få noe gratis
ikke oppnå noe uten innsats

Artikkelside

gjære 1

substantiv ubøyelig

Opphav

opprinnelig dativ flertall av gjerd, blandet sammen med gjær

Faste uttrykk

i gjære
i ferd med å bli til eller ta form;
i emning

Artikkelside

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opprinnelig dativ av gegn

Betydning og bruk

(inn) fra den ene siden eller enden og (ut) til den andre
Eksempel
- gå gjennom rommet;
- bryte gjennom forsvarsverkene;
- se gjennom vinduet;
- komme seg gjennom en tung periode
fra begynnelse til slutt;
under (2, 5)
Eksempel
- gjennom hele århundret;
- opp gjennom tidene;
- gjennom alle år
ved hjelp av;
via
Eksempel
- han bestilte billetter gjennom reisebyrået;
- hun fikk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

falle gjennom
ikke kunne hevde seg;
mislykkes
gå gjennom
- holde ut;
  erfare (1), lide
  han har gått gjennom mye i sitt liv
- granske eller vurdere fra begynnelse til slutt
  de gikk gjennom sakspapirene på møtet
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
helt gjennom
fullt ut, fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
pløye gjennom
lese en bok eller et dokument raskt
hun pløyde gjennom pensum på en helg
se gjennom
lese fort (i en bok eller et dokument)
se gjennom fingrene med
la passere (ustraffet)
skinne gjennom
- vise seg, synes gjennom noe som dekker
  trykken skinner gjennom papiret
- være mulig å merke;
  være klart
  det skinte gjennom at hun var skuffet
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
trenge gjennom
bli hørt;
få oppmerksomhet
hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt;
et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
tvers gjennom
- fullt og helt;
  fullstendig
  hun er tvers gjennom hederlig
- rakt gjennom;
  uten hindringer
  toget går tvers gjennom dalen;
  fotballen gikk tvers gjennom vinduet

Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gje’

Tyding og bruk

kasus ( som syner at eit substantiv eller pronomen er indirekte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar

Døme

ha dativ i målføret sitt;
preposisjonen styrer dativ;
i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

furu, fure 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fura, genitiv, dativ og akkusativ furu

Tyding og bruk

eviggrønt bartre i furufamilien med fleirårige lange nåler som sit i grupper på to, tre eller fem;
Pinus sylvestris
Døme
- ei stor furu;
- kjenne lukta av furu
materiale av furu (1)
Døme
- eit bord i furu;
- døra er laga av furu

Artikkelside

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opphavleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen sik

Tyding og bruk

som merkjer seg ut;
eigen, rar;
spesiell
Døme
- det var eit sært tilfelle;
- ha sære meiningar;
- vere sær av seg
vanskeleg og gjere til lags;
furten, grinete
Døme
- vere sær og vanskeleg
brukt som adverb: for seg sjølv;
særskilt, utskilt
Døme
- eg kan ikkje få det sær;
- leggje noko sær

Artikkelside

vonom, vonoms

adverb

Opphav

dativ av von ( (med tilføyd genitiv-s)

Tyding og bruk

i større grad enn venta;

heller

Døme

vonom betre tider

Faste uttrykk

vonom før
heller snart
det kan løne seg å kjøpe billett vonom før

Artikkelside

veum

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter norrønt vargr í véum, véum dativ fleirtal av vé; jamfør ve (

Faste uttrykk

varg i veum
i norrøn tid: fredlaus mann

Artikkelside

minst

adjektiv

Opphav

norrønt minnstr, superlativ av liten; jamfør mindre

Tyding og bruk

i høgste grad liten
Døme
- det minste rommet;
- utan minste tvil;
- dei minste kommunane;
- ingen viste den minste interesse
- brukt som substantiv:
  ikkje bry seg det minste
yngst
Døme
- det minste barnet
- brukt som substantiv:
  vere heime med minsten;
  ein karusell for dei minste
brukt som adverb: i liten grad
Døme
- gjere minst mogleg;
- dei kjem når ein minst ventar dei;
- alle gledde seg, ikkje minst barna
brukt som adverb: ikkje mindre enn
Døme
- minst tre år;
- det kostar minst 500 kr

Faste uttrykk

i det minste
i alle fall
du kunne i det minste prøve
i minste laget
mindre enn ein ynskjer;
vel liten
arealet er i minste laget
i minsto
med dativ: i det minste
ikkje det minste
ikkje det grann
ho var ikkje det minste overraska

Artikkelside

longe 2

adverb

Opphav

norrønt lǫngu; eigenleg dativ av lang (

Tyding og bruk

for lang tid sidan, for lengst
Døme
- det skulle longe vore gjort;
- longe før
allereie, alt (3, 2);
nettopp (2)
Døme
- er du longe komen heim att?

Faste uttrykk

longe sidan
for lenge sidan

Artikkelside

ku

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kú, dativ og akkusativ av kýr

Tyding og bruk

hodyr av storfe som har hatt kalv
Døme
- kyr og sauer går på beite;
- kyrne står på båsen;
- kua rautar;
- han må mjølke kyrne
vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
- - bøffelku
  - elgku
hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei ku (1))
- - kvalku
  - sjøku
kjøt av ku (1)
klossete eller dum person
Døme
- ho er ei ku i aulaen

Faste uttrykk

heilag ku
- ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
- noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
  saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
kua gløymer at ho har vore kalv
vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
som kua i ei grøn eng
så bra som ein kan ha det

Artikkelside

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
Døme
- far min sa at han skulle gjere det;
- der kjem Ola, han spring;
- eg spurde han kva han eigenleg meinte;
- fanden har hestehov, og han haltar;
- ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
- båten rulla, men han kantra ikkje
- brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
  guten var snill, han
- med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
  han var småbrukar, faren
- brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
  kofferten, han kan du ta
- brukt føre mannsnamn:
  han Per;
  han far
- i genitiv:
  den hatten er hans;
  kona hans Gunnar
- brukt som peikande pronomen:
  han med den blå genseren;
  han er det!
brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
Døme
- han må nok passe seg i dag det er så glatt
brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
Døme
- han regnar, er kald, blæs
i uttrykk:
Døme
- vere tidleg på han – vere tidleg oppe

Faste uttrykk

vere på han
vere full

Artikkelside

Side 1 av 4

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

dativ

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

gjerde 1I

Opphav

Faste uttrykk

veum

Opphav

Faste uttrykk

syn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lønndom

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

ku

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

hvem

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gratis

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gjære 1I

Opphav

Faste uttrykk

gjennom, igjennom

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 34 oppslagsord

dativ

Opphav

Tyding og bruk

Døme

ta, take

taka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

gjerde 1

gjære 1

furu, fure 1

longe 2