Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

dømmekraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

evne (1 til å vurdere;
Eksempel
  • ha god dømmekraft;
  • her har de vist manglende dømmekraft
Artikkelside

fornuft

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk vornemen ‘oppfatte’

Betydning og bruk

  1. sunn sans eller dømmekraft;
    Eksempel
    • bruke fornuft;
    • komme til fornuft;
    • lytte til fornuftens stemme;
    • eier du ikke fornuft?
    • ha fornuften i behold;
    • fornuften vil seire;
    • i strid med all fornuft
  2. evne til logisk og rasjonell tenkning;
    Eksempel
    • den rene fornuft;
    • frykten overvant fornuften;
    • la seg styre av følelser framfor fornuft
  3. det som er rett, klokt eller hensiktsmessig
    Eksempel
    • en handling hinsides all fornuft;
    • tale noen til fornuft

Faste uttrykk

  • sunn fornuft
    allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende;
    folkevett
    • bruke sunn fornuft for å avgjøre saken;
    • være utstyrt med sunn fornuft
  • ta til fornuft
    innse hva som er mest hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
    • be regjeringen ta til fornuft;
    • folk må ta til fornuft snart
Artikkelside

vurderingsevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å vurdere (4);
Eksempel
  • vise sviktende vurderingsevne
Artikkelside

kløkt

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk klücht ‘spøk’; beslektet med kløyve

Betydning og bruk

det å ha god dømmekraft;
skarpsinn, oppfinnsomhet
Eksempel
  • med kløkt og list;
  • vise kløkt
Artikkelside

dømmeevne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dømme

Betydning og bruk

evne (1 til å vurdere;
Eksempel
  • vise sviktende dømmeevne
Artikkelside

skjønn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skyn

Betydning og bruk

  1. dømmekraft;
    forstand, vett;
    vurdering
    Eksempel
    • bruke skjønn;
    • overlate noe til andres skjønn;
    • ikke ha skjønn på forretninger;
    • etter mitt skjønn er dette fine greier
  2. bedømmelse, vurdering eller takst foretatt av det offentlige
    Eksempel
    • få noe avgjort ved skjønn;
    • holde offentlig skjønn
Artikkelside

omdømme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stå høyt i folks omdømme
  2. evne til å dømme;
    Eksempel
    • ha et sunt omdømme
Artikkelside

judisium

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin judicium, av judicare ‘dømme’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et godt judisium;
  • mangle judisium
Artikkelside

klokskap

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klókskapr; jamfør -skap

Betydning og bruk

det å være klok;
sikker dømmekraft
Eksempel
  • vise mot og klokskap
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

dømekraft, dømmekraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne (1 til å vurdere;
Døme
  • ha god dømekraft;
  • alkohol svekkjer dømekrafta
Artikkelside

vurderingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å vurdere (4);
Døme
  • vise sviktande vurderingsevne
Artikkelside

skjøn, skjønn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skyn

Tyding og bruk

  1. dømekraft;
    forstand, vit;
    vurdering
    Døme
    • ha skjøn på noko;
    • etter mitt skjøn er dette bra greier
  2. omdøming, vurdering eller takst føreteke av det offentlege
    Døme
    • halde offentleg skjøn;
    • få noko avgjort ved skjøn
Artikkelside

skjønsemd, skjønnsemd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skynsemd

Tyding og bruk

det å vere skjønsam (1);
dømekraft, forstand;
forståing, toleranse
Døme
  • vise skjønsemd
Artikkelside

judisium

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin judicium, av judicare ‘døme’

Tyding og bruk

Døme
  • ha godt judisium
Artikkelside

dømeevne, dømmeevne

substantiv hokjønn

Opphav

av døme (2

Tyding og bruk

evne (1 til å vurdere;
Døme
  • vise sviktande dømeevne
Artikkelside

kløkt

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk klücht ‘skjemt’; samanheng med kløyve

Tyding og bruk

det å ha god dømekraft;
Døme
  • vise kløkt;
  • bruke politisk kløkt
Artikkelside

klokskap

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klókskapr; jamfør -skap (1

Tyding og bruk

det å vere klok;
sikker dømekraft
Døme
  • vise mot og klokskap
Artikkelside

omdøme, omdømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Tyding og bruk

  1. dom eller meining om noko eller nokon;
    Døme
    • stå høgt i folks omdøme;
    • tenkje på omdømet sitt
  2. evne til å døme om noko;
    Døme
    • ha eit sikkert omdøme
Artikkelside

nedvurdering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å nedvurdere eller bli nedvurdert
Døme
  • ei nedvurdering av eiga dømekraft;
  • vere utsett for nedvurdering og erting
Artikkelside
Side 1 av 2