Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
480 treff

Bokmålsordboka 220 oppslagsord

bygd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bygð; av bygge

Betydning og bruk

  1. landområde med mer eller mindre spredt bosetning som utgjør en naturlig enhet
    Eksempel
    • bygda har mange gårder;
    • vokse opp på bygda
  2. sentrum i en bygd (1)
    Eksempel
    • dra ned i bygda for å handle;
    • han flyttet ned til bygda
  3. styringsenhet i et landområde;
    Eksempel
    • ordføreren i bygda
  4. i bestemt form entall: folket i en bygd
    Eksempel
    • hele bygda vet det

Faste uttrykk

  • komme på bygda
    • om eldre forhold: bli forsørget av fattigkassa
    • komme på folkemunne;
      bli sladret om
Artikkelside

bygge

verb

Opphav

norrønt byggja; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) mure eller tømre;
    lage til
    Eksempel
    • bygge et hus;
    • bygge veier;
    • bygge skip og båter;
    • fuglene bygger reir;
    • de bygde modellfly
  2. Eksempel
    • bygge et land
  3. utvikle muskelmasse
    Eksempel
    • trene hardt og bygge muskler
  4. skape, utvikle
    Eksempel
    • bygge sin egen tilværelse;
    • ha en idé å bygge videre på;
    • bygge tillit mellom partene

Faste uttrykk

  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet
  • bygge inn
    føye inn (i noe annet)
    • skapene er delvis bygd inn i veggen
  • bygge luftslott
    legge store planer som ikke lar seg gjennomføre;
    fantasere
  • bygge ned
    trappe ned;
    redusere
    • styringen av mediene bygges ned
  • bygge og bo
    bosette seg;
    holde til
    • her ved havet vil de bygge og bo
  • bygge om
    endre (en bygning)
    • setrene blir bygd om til fritidsboliger
  • bygge opp
    sette sammen;
    utvikle
    • bygge opp et lokalhistorisk arkiv;
    • det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
  • bygge på
    • gjøre en bygning større;
      lage til et tilbygg
      • huset er bygd på i senere tid
    • være basert på;
      ha som grunnlag for
      • bygge på tidligere erfaringer;
      • vurdere studiene som oversiktene er bygd på
  • bygge seg opp
    bli større;
    vokse
    • fiskebestanden bygde seg opp
  • bygge til
    oppføre som tilbygg
    • to etasjer er bygd til
  • bygge ut
    • gjøre mer effektiv;
      utvikle
      • jernbanenettet ble bygd ut
    • utvide, forsterke
      • bygge ut kapasiteten
  • Roma ble ikke bygd på én dag
    et stort arbeid krever sin tid
Artikkelside

tuft 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt topt, tupt, tuft; samme opprinnelse som tomt

Betydning og bruk

  1. sted der et hus har stått;
    spor etter gammel bebyggelse
    Eksempel
    • studere en tuft fra 1800-tallet;
    • arkeologene graver ut tufter fra bronsealderen
  2. sted der et hus står;
    Eksempel
    • huset er bygd på en ny tuft
  3. trakt (1, strøk
    Eksempel
    • være på gamle tufter;
    • hyggelig å se deg på disse tuftene!
  4. i overført betydning: grunnlag eller formål for en organisasjon eller lignende
    Eksempel
    • bygge en ny bevegelse på tuftene av det gamle
Artikkelside

tektonisk plate

Betydning og bruk

del av jordas ytre lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken;
Artikkelside

platetektonikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det at jordskorpa er bygd opp av større og mindre plater som flytter på seg i forhold til hverandre;
Eksempel
  • jordskjelv og vulkanutbrudd skyldes ofte platetektonikk
Artikkelside

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin tectonicus ‘som gjelder bygging’, av gresk tektonikos, av tekton ‘tømrer, byggmester’; jamfør arkitekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller har sammenheng med oppbygging, bevegelse og utvikling av jordskorpa
    Eksempel
    • tektonisk bevegelse;
    • tektoniske endringer i jordskorpa
  2. i arkitektur og kunst: som gjelder formgiving der en bevisst smelter sammen de enkelte leddene til en helhet
    Eksempel
    • arbeidene hans har en tektonisk form

Faste uttrykk

  • tektonisk plate
    del av jordas ytre lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken
Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjellet av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

seksjonshus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hus som er bygd av prefabrikkerte seksjoner
Artikkelside

tregenerasjonsbolig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bolig bygd for tre slektsledd;
Artikkelside

trehus

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tréhús

Betydning og bruk

hus bygd av tre (1
Artikkelside

Nynorskordboka 260 oppslagsord

bygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bygð; av byggje (1

Tyding og bruk

  1. landområde med meir eller mindre spreidd busetnad som utgjer ein naturleg heilskap
    Døme
    • bygda har mange gardar;
    • vekse opp på bygda
  2. sentrum i ei bygd (1)
    Døme
    • reise ned i bygda
  3. styringseining i eit landområde;
    Døme
    • ordføraren i bygda
  4. i bunden form eintal: folket i ei bygd
    Døme
    • heile bygda veit det

Faste uttrykk

  • kome på bygda
    • om eldre forhold: bli forsyrgd av fattigkassa
    • kome på folkemunne;
      bli sladra om
Artikkelside

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    • gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    • vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    • gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    • utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside

byggje 2, bygge 2

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja ‘feste (ei kone), leige bort’, samanheng med bygsel; tidleg samanblanding med byggje (1

Tyding og bruk

  1. leige bort;
    sende i teneste
    Døme
    • byggje bort garden
  2. feste (tenestefolk)
    Døme
    • byggje seg dreng

Faste uttrykk

  • byggje seg bort
    reise i teneste
Artikkelside

studieprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utdanning som er bygd opp av emne som fører fram til bachelorgrad eller mastergrad
Artikkelside

tuft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt topt, tupt, tuft; same opphav som tomt

Tyding og bruk

  1. stad der eit hus har stått;
    spor etter gammal busetnad
    Døme
    • sjå tuftene etter gamlehusa;
    • grave ut tufter frå mellomalderen
  2. stad der eit hus står;
    Døme
    • huset er bygd på ei ny tuft
  3. trakt (1, strøk
    Døme
    • vere på gamle tufter;
    • er du på desse tuftene?
  4. i overført tyding: grunnlag eller føremål for ein organisasjon eller liknande
    Døme
    • skipe eit nytt parti på tuftene av det gamle
Artikkelside

tektonisk plate

Tyding og bruk

del av jordas ytste lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken;
Sjå: tektonisk
Artikkelside

platetektonikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at jordskorpa er bygd opp av større og mindre plater som beveger seg i forhold til kvarandre;
Døme
  • jordskjelv og vulkanutbrot skjer ofte på grunn av platetektonikk
Artikkelside

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå latin tectonicus, ‘som gjeld bygging’, av gresk tektonikos, av tekton ‘tømrar, byggmeister’; jamfør arkitekt

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller har samanheng med oppbygging, rørsle og utvikling av jordskorpa
    Døme
    • tektonisk rørsle;
    • tektoniske endringar i jordskorpa
  2. i arkitektur og kunst: som gjeld formgjeving der ein medvite smelter saman dei einskilde ledda til ein heilskap
    Døme
    • husa har ei karakterfull, tektonisk form

Faste uttrykk

  • tektonisk plate
    del av jordas ytste lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken
Artikkelside

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside

seksjonshus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hus som er bygd av prefabrikkerte seksjonar
Artikkelside
Side 1 av 26