Avansert søk

483 treff

Bokmålsordboka 222 oppslagsord

bygd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bygð; av bygge

Betydning og bruk

  1. landområde med mer eller mindre spredt bosetning som utgjør en naturlig enhet
    Eksempel
    • bygda har mange gårder;
    • vokse opp på bygda
  2. sentrum i en bygd (1)
    Eksempel
    • dra ned i bygda for å handle;
    • han flyttet ned til bygda
  3. styringsenhet i et landområde;
    Eksempel
    • ordføreren i bygda
  4. i bestemt form entall: folket i en bygd
    Eksempel
    • hele bygda vet det

Faste uttrykk

  • komme på bygda
    • om eldre forhold: bli forsørget av fattigkassa
    • komme på folkemunne;
      bli sladret om

bygge

verb

Opphav

norrønt byggja; beslektet med bo (3

Betydning og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) mure eller tømre;
    lage til
    Eksempel
    • bygge et hus;
    • bygge veier;
    • bygge skip og båter;
    • fuglene bygger reir;
    • de bygde modellfly
  2. Eksempel
    • bygge et land
  3. utvikle muskelmasse
    Eksempel
    • trene hardt og bygge muskler
  4. skape, utvikle
    Eksempel
    • bygge sin egen tilværelse;
    • ha en idé å bygge videre på;
    • bygge tillit mellom partene

Faste uttrykk

  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet
  • bygge inn
    føye inn (i noe annet)
    • skapene er delvis bygd inn i veggen
  • bygge luftslott
    legge store planer som ikke lar seg gjennomføre;
    fantasere
  • bygge ned
    trappe ned;
    redusere
    • styringen av mediene bygges ned
  • bygge og bo
    bosette seg;
    holde til
    • her ved havet vil de bygge og bo
  • bygge om
    endre (en bygning)
    • setrene blir bygd om til fritidsboliger
  • bygge opp
    sette sammen;
    utvikle
    • bygge opp et lokalhistorisk arkiv;
    • det kan bli vanskelig å bygge opp tilliten
  • bygge på
    • gjøre en bygning større;
      lage til et tilbygg
      • huset er bygd på i senere tid
    • være basert på;
      ha som grunnlag for
      • bygge på tidligere erfaringer;
      • vurdere studiene som oversiktene er bygd på
  • bygge seg opp
    bli større;
    vokse
    • fiskebestanden bygde seg opp
  • bygge til
    oppføre som tilbygg
    • to etasjer er bygd til
  • bygge ut
    • gjøre mer effektiv;
      utvikle
      • jernbanenettet ble bygd ut
    • utvide, forsterke
      • bygge ut kapasiteten
  • Roma ble ikke bygd på én dag
    et stort arbeid krever sin tid

storbygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bygd (1) med nokså stor befolkning

story

substantiv hankjønn

Uttale

stårˊri

Opphav

fra engelsk ‘fortelling’

Betydning og bruk

handlingsforløp i film, skuespill eller lignende
Eksempel
  • filmen var bygd på en tynn story

grindbygd

adjektiv

Betydning og bruk

som er bygd i grindverk (2)
Eksempel
  • grindbygde uthus

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av sivilisere

Betydning og bruk

  1. høyt utviklet samfunns- og kulturform
    Eksempel
    • vår sivilisasjon er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bestemt form entall: den siviliserte verden
    Eksempel
    • bo langt borte fra sivilisasjonen
  3. måte kulturen til et folk, en gruppe eller en periode framstår;
    utviklingstrinn, kulturform
    Eksempel
    • de primitive sivilisasjoner

utbygding

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som kommer fra en annen bygd

utbygd 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bygd eller distrikt som ligger avsides til

tuft 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt topt, tupt, tuft; samme opprinnelse som tomt

Betydning og bruk

  1. sted der et hus har stått;
    spor etter gammel bebyggelse
    Eksempel
    • studere en tuft fra 1800-tallet;
    • arkeologene graver ut tufter fra bronsealderen
  2. sted der et hus står;
    Eksempel
    • huset er bygd på en ny tuft
  3. trakt (1, strøk
    Eksempel
    • være på gamle tufter;
    • hyggelig å se deg på disse tuftene!
  4. i overført betydning: grunnlag eller formål for en organisasjon eller lignende
    Eksempel
    • bygge en ny bevegelse på tuftene av det gamle

tektonisk plate

Betydning og bruk

del av jordas ytre lag som jordskorpa er bygd opp av, ifølge platetektonikken;

Nynorskordboka 261 oppslagsord

bygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bygð; av byggje (1

Tyding og bruk

  1. landområde med meir eller mindre spreidd busetnad som utgjer ein naturleg heilskap
    Døme
    • bygda har mange gardar;
    • vekse opp på bygda
  2. sentrum i ei bygd (1)
    Døme
    • reise ned i bygda
  3. styringseining i eit landområde;
    Døme
    • ordføraren i bygda
  4. i bunden form eintal: folket i ei bygd
    Døme
    • heile bygda veit det

Faste uttrykk

  • kome på bygda
    • om eldre forhold: bli forsyrgd av fattigkassa
    • kome på folkemunne;
      bli sladra om

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    • gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    • vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    • gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    • utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid

byggje 2, bygge 2

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja ‘feste (ei kone), leige bort’, samanheng med bygsel; tidleg samanblanding med byggje (1

Tyding og bruk

  1. leige bort;
    sende i teneste
    Døme
    • byggje bort garden
  2. feste (tenestefolk)
    Døme
    • byggje seg dreng

Faste uttrykk

  • byggje seg bort
    reise i teneste

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

  1. som tek mykje plass eller rom;
    diger, dryg, svær;
    motsett liten (1);
    jamfør større, størst
    Døme
    • ei stor bygd;
    • store hus;
    • vekse seg stor og sterk;
    • vere stor for alderen;
    • ein stor flokk;
    • ein stor familie;
    • eit stort smil
  2. som gjer mykje av seg;
    Døme
    • ei stor verksemd;
    • Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
    • tene store pengar;
    • ein stor del av folket;
    • stor skilnad;
    • gjere stor skade;
    • i stor målestokk;
    • gjere nokon ei stor teneste;
    • ikkje ete stort
    • brukt som adverb
      • han gledde seg stort over suksessen;
      • glede seg stort til noko;
      • dominere stort
    • brukt som substantiv
      • selje og kjøpe i stort
  3. brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
    Døme
    • eit stort beløp;
    • huset er 104 m2 stort
  4. Døme
    • eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
    • det store spørsmålet er …;
    • dra opp dei store linjene;
    • i store drag;
    • ei stor glede
  5. Døme
    • ha store tankar om nokon eller noko
  6. Døme
    • bruke store ord
  7. som har høg (sosial) stilling
    Døme
    • vere ein stor mann i kommunen
  8. dugande, vidkjend
    Døme
    • ho har vorte ein stor forskar;
    • ein stor idrettsutøvar
    • brukt som substantiv
      • det blir nok noko stort av henne
  9. ordentleg, retteleg
    Døme
    • du er ein stor tosk;
    • han var ein stor unge all sin dag
  10. fin, flott
    Døme
    • ikkje vere stort van;
    • halde ein stor middag
  11. full, heil;
    fullstendig
    Døme
    • den store kjærleiken;
    • det store tomrommet
  12. Døme
    • vere stor nok til å vedgå ein feil
  13. brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
    Døme
    • du store Gud!
    • du store verda!
    • du store min!

Faste uttrykk

  • gjere store auge
    sperre auga opp av undring
  • i det store og heile
    alt i alt, stort sett, jamt over
  • ikkje stort anna
    ikke særlig mer;
    nesten berre
    • ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
  • ikkje stort over
    ikkje særleg meir enn
    • ho kan ikkje vere stort over 20 år;
    • det kan ikkje vere stort over 20 grader
  • sjå stort på
    vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
    vere mild og overberande
    • sjå stort på det
  • store og små
    vaksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
  • stort sett
    vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
    vanlegvis
  • vere stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    vere skrytete
  • vere stor på det
    vere kry eller overlegen

stradivarius

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fiolin bygd av italienaren Stradivari (1644–1737) eller sønene hans

story

substantiv hankjønn

Uttale

stårˊri

Opphav

frå engelsk ‘forteljing’

Tyding og bruk

handlingsgang i ein film, eit skodespel eller liknande
Døme
  • filmen var bygd på ein tynn story

storbygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stórbygð

Tyding og bruk

bygd (1) med tett folkesetnad

grindbygd

adjektiv

Tyding og bruk

som er bygd i grindverk (2)
Døme
  • grindbygde naust og løer

sivilisasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av sivilisere

Tyding og bruk

  1. høgt utvikla samfunns- og kulturform
    Døme
    • sivilisasjonen vår er framfor alt bygd på kunnskap
  2. i bunden form eintal: den siviliserte verda
    Døme
    • bu langt borte frå sivilisasjonen
  3. form eller måte kulturen til eit folk, ei gruppe eller ein periode ovrar seg;
    utviklingssteg, kulturform
    Døme
    • dei primitive sivilisasjonane

utbyggingsområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. område der det blir bygd hus eller hytter
  2. område med særleg sterk utbygging av næringslivet