Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Betydning og bruk

  1. betegnelse for hanndyret hos mindre drøvtyggere
    Eksempel
    • jakte på en bukk;
    • bukkene mekret
  2. brukt som etterledd i nedsettende betegnelser
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om en bukk (1, 1))
    Eksempel
    • sperre av et område med bukker;
    • bilen er kommet opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Eksempel
    • kasse, hest og bukk;
    • han kom sjelden over bukken i gymtimen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i navn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over en foroverbøyd person
    • de hoppet bukk i skolegården
  • hoppe bukk over
    ikke ta hensyn til;
    utelate
    • neste post på programmet kan vi hoppe bukk over

bukk 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk einen Bock schiessen ‘begå en bommert«; jamfør bukk (1

Betydning og bruk

i sjakk: svært dårlig trekk
Eksempel
  • det var en bukk som førte til tap

bukk 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av bukke

Betydning og bruk

hilsen utført med foroverbøyning av hodet og overkroppen
Eksempel
  • et ærbødig bukk

bukke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. gjøre en bøy i
    Eksempel
    • bukke en plate av aluminium
  2. gjøre et bukk (3
    Eksempel
    • bukke og takke;
    • bukke dypt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    gi tapt;
    • bukke under for en sykdom;
    • bukke under for overmakten

hoppe bukk

Betydning og bruk

hoppe skrevs over en foroverbøyd person;
Se: bukk
Eksempel
  • de hoppet bukk i skolegården

bukkebein, bukkeben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bein på bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • sette bukkebein
    være gjenstridig, sta
    • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik

tøysebukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stribukk, stridbukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er stri (2, 3) og hard;
jamfør bukk (1, 2)
Eksempel
  • du er en ordentlig stribukk

springbrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i gymnastikk: fjærende brett (2 til å satse på
    Eksempel
    • spingbrett og bukk
  2. i overført betydning: godt utgangspunkt
    Eksempel
    • stillingen er et springbrett til videre avansement

gjeldbukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Betydning og bruk

Nynorskordboka 27 oppslagsord

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala

bukk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk einen Bock schiessen ‘gjere ein bommert’; jamfør bukk (1

Tyding og bruk

i sjakk: svært dårleg trekk
Døme
  • det var ein bukk som ho skjemst over

bukk 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av bukke

Tyding og bruk

helsing utført med hovudet og overkroppen bøygd
Døme
  • bukk og handhelsing;
  • han gjorde ein djup bukk for publikum

bukke

bukka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. gjere ein bøyg i
    Døme
    • bukke jernstonga
  2. gjere eit bukk (3
    Døme
    • bukke og takke;
    • bukke djupt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    døy
    • mange småsamfunn vil bukke under

bukkebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bein på ein bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • setje bukkebein
    vere gjenstridig, sta
    • alle sette bukkebein då det vart tale om å byggje nye vegar

tøysebukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stribukk, stridbukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er strid og hard og ikkje vil gje seg;
jamfør bukk (1, 2)
Døme
  • du er verkeleg ein stribukk

springbrett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i gymnastikk, turn: fjørande brett (2 til å satse på
    Døme
    • springbrett og bukk
  2. i overført tyding: godt utgangspunkt
    Døme
    • stillinga er eit springbrett i karrieren vidare

gjeldbukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Tyding og bruk

bukk som er gjelda (2

hoppe bukk

Tyding og bruk

hoppe skrevs over ein framoverbøygd person;
Sjå: bukk
Døme
  • gutane hoppar bukk