Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
59 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Betydning og bruk

  1. betegnelse for hanndyret hos mindre drøvtyggere
    Eksempel
    • jakte på en bukk;
    • bukkene mekret
  2. brukt som etterledd i nedsettende betegnelser
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om en bukk (1, 1))
    Eksempel
    • sperre av et område med bukker;
    • bilen er kommet opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Eksempel
    • kasse, hest og bukk;
    • han kom sjelden over bukken i gymtimen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i navn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over en foroverbøyd person
    • de hoppet bukk i skolegården
  • hoppe bukk over
    ikke ta hensyn til;
    utelate
    • neste post på programmet kan vi hoppe bukk over
Artikkelside

bukk 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk einen Bock schiessen ‘begå en bommert«; jamfør bukk (1

Betydning og bruk

i sjakk: svært dårlig trekk
Eksempel
  • det var en bukk som førte til tap
Artikkelside

bukk 3

substantiv intetkjønn

Opphav

av bukke

Betydning og bruk

hilsen utført med foroverbøyning av hodet og overkroppen
Eksempel
  • et ærbødig bukk
Artikkelside

bukke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med bøye (3

Betydning og bruk

  1. gjøre en bøy i
    Eksempel
    • bukke en plate av aluminium
  2. gjøre et bukk (3
    Eksempel
    • bukke og takke;
    • bukke dypt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    vise ydmyk, underdanig ærbødighet
    • stå med lua i hånden og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    gi tapt;
    dø
    • bukke under for en sykdom;
    • bukke under for overmakten
Artikkelside

grabukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. (i overkant) kåt mann
    Eksempel
    • han fikk etter hvert et stempel på seg som en skikkelig grabukk
Artikkelside

tullebukk

substantiv hankjønn

Opphav

av bukk (1

Betydning og bruk

tåpelig eller vrøvlete person
Artikkelside

trebukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. bille med larver som lever under barken og i veden på døde trær eller i treverk;
    Cerambycidae;
    jamfør bukk (1, 6)
  2. stativ av tre (1, 2);
    jamfør bukk (1, 3)
    Eksempel
    • sperre av veien med en trebukk
  3. stiv og umedgjørlig person;
    jamfør bukk (1, 2)
Artikkelside

stabukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Betydning og bruk

sta, egensindig person;
Artikkelside

hoppe bukk

Betydning og bruk

hoppe skrevs over en foroverbøyd person;
Se: bukk
Eksempel
  • de hoppet bukk i skolegården
Artikkelside

bukkebein, bukkeben

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bein på bukk (1, 1)

Faste uttrykk

  • sette bukkebein
    være gjenstridig, sta
    • de satte bukkebein og ville ikke godta et forlik
Artikkelside

Nynorskordboka 27 oppslagsord

bukk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bukkr

Tyding og bruk

  1. hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
  2. brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
  3. innretning som står på bein (og som kan minne om ein bukk (1, 1))
    Døme
    • bordplata låg på bukkar;
    • køyre bilen opp på bukken
  4. gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
    Døme
    • kasse, hest og bukk;
    • ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
  5. fremste slede i geitdoning
  6. brukt som etterledd i namn på visse biller

Faste uttrykk

  • hoppe bukk
    hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
    • gutane hoppar bukk
  • hoppe bukk over
    ikkje ta omsyn til;
    utelate
    • dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside

bukk 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk einen Bock schiessen ‘gjere ein bommert’; jamfør bukk (1

Tyding og bruk

i sjakk: svært dårleg trekk
Døme
  • det var ein bukk som ho skjemst over
Artikkelside

bukk 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av bukke

Tyding og bruk

helsing utført med hovudet og overkroppen bøygd
Døme
  • bukk og handhelsing;
  • han gjorde ein djup bukk for publikum
Artikkelside

bukke

bukka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med bøye (3

Tyding og bruk

  1. gjere ein bøyg i
    Døme
    • bukke jernstonga
  2. gjere eit bukk (3
    Døme
    • bukke og takke;
    • bukke djupt

Faste uttrykk

  • bukke og skrape
    syne stor og underdanig vyrdnad
    • stå med hatten i handa og bukke og skrape
  • bukke under
    gå til grunne;
    døy
    • mange småsamfunn vil bukke under
Artikkelside

tøysebukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

trebukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bille med larver som lever under borken og i veden på daude tre og i treverk;
    Cerambycidae;
    jamfør bukk (1, 6)
  2. stativ av tre (1, 2);
    jamfør bukk (1, 3)
    Døme
    • setje plakaten på ein trebukk
  3. stiv og keiveleg person;
    jamfør bukk (1, 2)
Artikkelside

stribukk, stridbukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er strid og hard og ikkje vil gje seg;
jamfør bukk (1, 2)
Døme
  • du er verkeleg ein stribukk
Artikkelside

stabukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Tyding og bruk

sta, sjølvrådig person;
Artikkelside

sagbukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krakk til underlag for trevyrke som skal skjerast med handsag;
jamfør bukk (1, 3)
Artikkelside

jålebukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Tyding og bruk

jålete mann;
Artikkelside