Bokmålsordboka
grabukk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en grabukk | grabukken | grabukker | grabukkene |
Betydning og bruk
- bukk (1, 1) som er gra (1)
- (i overkant) kåt mann
Eksempel
- han fikk etter hvert et stempel på seg som en skikkelig grabukk