Bokmålsordboka
bukk 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bukk | bukken | bukker | bukkene |
Opphav
fra tysk einen Bock schiessen ‘begå en bommert«; jamfør bukk (1Betydning og bruk
i sjakk: svært dårlig trekk
Eksempel
- det var en bukk som førte til tap