Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brenne (1

Betydning og bruk

  1. periode da dyr viser trang til å ville pare seg;

løpe

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Betydning og bruk

  1. bevege seg raskt framover på føttene;
    til forskjell fra (1)
    Eksempel
    • løpe fort;
    • de løper om kapp;
    • han har løpt fra meg;
    • hun løp forbi alle;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly omkring;
    reke rundt
    Eksempel
    • løpe rundt med sladder
  3. dra vekk;
    rømme;
    gå fra
    Eksempel
    • løpe sin vei;
    • løpe fra ansvaret sitt;
    • tiden løp fra henne
  4. om ting, sak, forestilling eller lignende: være i bevegelse;
    endre form;
    Eksempel
    • jorda løper rundt sola;
    • elva løper ut i havet;
    • veien løper langs sjøen;
    • la tankene løpe
  5. regnes fra;
    gjelde fra
    Eksempel
    • husleien løper fra nyttår
  6. om hunndyr, særlig ku: vise brunst (og pare seg)
  7. om melk: bli tykk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • fristen løp ut ved midnatt

østrus

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk oistros ‘brunst’

Betydning og bruk

østrogen 2

adjektiv

Opphav

av gresk oistros ‘brunst’; jamfør -gen (2

Betydning og bruk

som gjelder østrogen (1
Eksempel
  • østrogene hormoner

østrogen 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk oistros ‘brunst’; jamfør -gen (1

Betydning og bruk

kvinnelig kjønnshormon som blir dannet i eggstokkene, men som også kan framstilles syntetisk

brynde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brundr ‘brunst’; beslektet med brenne (1

Betydning og bruk

sterkt begjær;
jamfør maktbrynde

brunsttid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode da dyr viser trang til å ville pare seg;

brunstperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brunstig

adjektiv

Opphav

av brunst

Betydning og bruk

om dyr: som har lyst til å pare seg

Nynorskordboka 10 oppslagsord

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. trong til å ville pare seg;
  2. periode da dyr viser trong til å ville pare seg;

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret
    • brukt som adjektiv:
      • eit springande foredrag
  3. fyke, sprette
    Døme
    • døra sprang opp
  4. særleg om hest: bykse opp og pare;
    om geit, ku, sau: syne brunst
  5. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  6. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar

østrus

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk oistros ‘brunst’

Tyding og bruk

østrogen 2

adjektiv

Opphav

av gresk oistros ‘brunst’; jamfør -gen (2

Tyding og bruk

som gjeld østrogen (1
Døme
  • østrogene hormon

østrogen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk oistros ‘brunst’; jamfør -gen (1

Tyding og bruk

kvinneleg kjønnshormon som blir danna i eggstokkane, men som ein òg kan framstille syntetisk

brunstig

adjektiv

Opphav

av brunst

Tyding og bruk

om dyr: som har lyst til å pare seg

brunsttid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode da dyr viser trong til å ville pare seg;

brunstperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brundr

Tyding og bruk

trong til å ville pare seg;