Bokmålsordboka
brunstig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
brunstig | brunstig | brunstige | brunstige |
Opphav
av brunstBetydning og bruk
om dyr: som har lyst til å pare seg
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
brunstig | brunstig | brunstige | brunstige |