Bokmålsordboka
brynde
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en brynde | brynden | brynder | bryndene |
Opphav
norrønt brundr ‘brunst’; beslektet med brenne (1Betydning og bruk
sterkt begjær;
jamfør maktbrynde