Avansert søk

34 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

brukar, brokar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

oppbygning som overdelen av en bru hviler på;
jamfør kar (2, 2)

steinkar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kar (2, 1) av stein eller steintøy
  2. brukar av stein

landkar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brukar som er festet til land

Nynorskordboka 31 oppslagsord

brukar 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som bruker noko (som han eller ho eig eller leiger)
    Døme
    • den siste brukaren på garden
  2. Døme
    • brukarane av tenestene i kommunen;
    • ein flittig brukar av ordbøker

brukar 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppbygning som overdelen av ei bru kviler på;
jamfør kar (2, 2)

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann

bruk 1

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

snu på krona

Tyding og bruk

vurdere nøye kva ein brukar penger på;
vere sparsam;
Sjå: snu
Døme
  • med auka prisar må mange snu på krona

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse;
    Døme
    • mora snudde seg mot døtrene;
    • han stansar og snur seg;
    • snu hovudet;
    • snu på seg i senga;
    • snu trøya fordi ho var på vranga
  2. ta ei ny retning;
    Døme
    • dei snudde og gjekk heim;
    • vinden snudde;
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu heim att
  3. peike i ei viss lei
    Døme
    • den sida som snur ut
  4. i overført tyding: prøve å få noko til å endre seg
    Døme
    • forsøke å snu trenden;
    • dei har prøvd å snu utviklinga

Faste uttrykk

  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlét rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
  • snu på hovudet
    sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
    gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
    jamfør setje/stille saka på hovudet
    • snu saka på hovudet;
    • livet hans vart heilt snudd på hovudet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • snu på krona
    vurdere nøye kva ein brukar penger på;
    vere sparsam
    • med auka prisar må mange snu på krona

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Døme
    • personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Døme
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Døme
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Døme
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen

toneleie, tonelægje

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område ei røyst eller eit instrument har eller brukar;
Døme
  • songen gjekk i eit djupt toneleie

sykkeltur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tur der ein brukar sykkel som framkomstmiddel

brukargrensesnitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kontaktflate mellom brukaren og operativsystema og programma i ein datamaskin;
jamfør grensesnitt

Faste uttrykk

  • grafisk brukargrensesnitt
    grensesnitt mellom brukar og dataprogram der brukaren styrer datamaskinen ved å klikke på ikon og liknande (i motsetnad til å bruke kommandoar)