Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
29 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
brukar
,
brokar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
oppbygning som overdelen av en bru hviler på
;
jamfør
kar
(
2
II
, 2)
Artikkelside
landkar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brukar
som er festet til land
Artikkelside
Nynorskordboka
27
oppslagsord
brukar
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som bruker noko (som han
eller
ho eig
eller
leiger)
Døme
den siste brukaren på garden
som etterledd i ord som
gardbrukar
nynorskbrukar
forbrukar
,
konsument
Døme
brukarane av tenestene i kommunen
;
ein flittig brukar av ordbøker
Artikkelside
brukar
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oppbygning som overdelen av ei bru kviler på
;
jamfør
kar
(
2
II
, 2)
Artikkelside
bruke
bruka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bruken
Tyding og bruk
la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat
;
gjere bruk av
;
nytte
(
2
II
, 1)
;
jamfør
brukt
og
brukande
Døme
bruke både hamar og sag
;
bruk beina!
bruke makt
;
han bruker slips
;
ho har brukt tida godt
;
kva for nummer bruker du i sko?
datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
forbruke
Døme
bruke pengar
;
bruke mykje papir
ha for vane
;
pla
Døme
dei bruker å sjå innom til kvarandre
ha til leveveg
;
drive
(
3
III
, 3)
,
dyrke
(
2
II
, 1)
Døme
bruke fleire gardar
;
han bruker jord og skogen
Faste uttrykk
bruke kjeft
skjenne
eg ringde og brukte kjeft
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
bruke opp
bruke av noko til det ikkje er noko igjen
bruke opp pengane
bruke seg
skjelle og smelle
ho skjente og brukte seg
la seg bruke
la seg utnytte
han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside
bruk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
bruke
Tyding og bruk
det å bruke
eller
bli brukt
Døme
gjere bruk av militærmakt
;
berre til utvortes bruk
;
spaden var sliten av bruken
;
alt til sitt bruk
forbruk
Døme
verksemda har stor bruk av råstoff
som etterledd i ord som
pengebruk
sedvane
(1)
;
skikk
(2)
Døme
det var gammal bruk blant dei
Faste uttrykk
få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for
;
trenge
(
1
I)
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside
grafisk brukargrensesnitt
Tyding og bruk
grensesnitt
mellom brukar og dataprogram der brukaren styrer datamaskinen ved å klikke på ikon
og liknande
(i motsetnad til å bruke kommandoar)
;
Sjå:
grafisk
,
brukargrensesnitt
Artikkelside
brukarnamn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kombinasjon av teikn som saman med ein kode gjev brukar tilgjenge til ei digital teneste
Artikkelside
brukarmedverknad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at brukar har medverknad på korleis noko skal fungere
Artikkelside
oppsitjar
,
oppsittar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
person som brukar ein gard eller ein plass
;
forpaktar
, gardbrukar
Døme
han var den første
oppsitjaren
i fjorden
Artikkelside
interaktiv
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
eller
byggjer på
interaksjon
, særleg brukt om samspel mellom brukar og dataprogram
Døme
eit interaktivt dataprogram
Artikkelside
esperantist
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brukar av
esperanto
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100