Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
181 treff

Bokmålsordboka 81 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Betydning og bruk

lære, fag, vitenskap som gjelder planter
Artikkelside

motsatte blader

Betydning og bruk

i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde;
Artikkelside

sortegenskap, sortsegenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i botanikk: egenskap som er arvelig og skiller en sort (1, 2) fra andre sorter
Artikkelside

sort 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin sors ‘lodd, skjebne’

Betydning og bruk

  1. samling av ting, personer eller fenomener med felles egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • mange sorter kaker;
    • er du av den sorten?
    • et grisearbeid av verste sort;
    • første sort epler
  2. i botanikk: varietet av dyrket plante;
Artikkelside

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på en teskje
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovel er trædd inn på
  4. hver av flere hule søyler som bærer en oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste besinnelsen;
    komme ut av kontroll
Artikkelside

nøtt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hnot; beslektet med latin nux ‘nøtt’

Betydning og bruk

  1. frukt med hardt skall rundt en spiselig kjerne
    Eksempel
    • knekke nøtter;
    • sjokolade med rosiner og nøtter
  2. i botanikk: tørr frukt som ikke åpner seg ved modning, og som normalt bare har ett frø
  3. i overført betydning: vanskelig oppgave;
    dilemma
    Eksempel
    • en vanskelig nøtt;
    • saken er en juridisk nøtt

Faste uttrykk

  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • tett i nøtta
    dum
  • trang i nøtta
    dum
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
    • etter ulykken har jeg hatt tynnslitte nerver;
    • ledelsen har hatt frynsete nerver den siste tiden
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • nervene står/er på høykant
    det å være nervøs
    • nervene hans står på høykant;
    • hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside

motsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Eksempel
    • på motsatt side av veien;
    • gå i motsatt retning
  2. helt ulik;
    omvendt
    Eksempel
    • gjøre ting i motsatt rekkefølge;
    • du har misforstått, det var motsatt;
    • i motsatt fall ringer du;
    • + og – er motsatte fortegn
    • brukt substantivisk
      • det motsatte av ‘lys’ er ‘mørk’;
      • virkningen ble den stikk motsatte av det de ventet

Faste uttrykk

  • motsatte blader
    i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde
Artikkelside

marg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Betydning og bruk

  1. myk, fettrik masse som fyller hulrommene i de fleste bein
    Eksempel
    • suge margen ut av suppebeinet
  2. indre del av et organ;
    til forskjell fra bark (1, 2)
  3. i botanikk: indre, løst bygd vev i røtter og stengler
  4. viktig del av noe;
    Eksempel
    • det er marg i gutten

Faste uttrykk

  • den forlengede margen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmargen
  • gjennom marg og bein
    inn til det innerste (så det gjør vondt)
    • skriket gikk gjennom marg og bein
Artikkelside

ledd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt liðr

Betydning og bruk

  1. forbindelse mellom to eller flere knokler i kroppen på mennesker og andre ryggradsdyr
    Eksempel
    • det ytterste leddet på fingeren
  2. bevegelig kroppsdel som grenser opp til et ledd (1)
    Eksempel
    • klemme det ytterste leddet på lillefingeren
  3. i zoologi: forbindelse mellom segmenter i kroppen hos visse laverestående dyr
  4. i zoologi: segment som grenser opp til et ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom knær
  7. bevegelig del av en maskin eller lignende
  8. enkelt del av en helhet
    Eksempel
    • et ledd i rekken;
    • praksisperioden er et viktig ledd i utdanningen
  9. i jus: avsnitt i en lovtekst
    Eksempel
    • paragraf 9, fjerde ledd
  10. Eksempel
    • gå i arv gjennom flere ledd;
    • tremenninger er beslektet i tredje ledd

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i gal stilling
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Tyding og bruk

  1. grein av biologien;
    lære, fag, vitskap som gjeld planter
  2. lærebok i faget botanikk (1)
Artikkelside

sorteigenskap, sortseigenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i botanikk: eigenskap som er arveleg og skil ein sort (2) frå andre sortar
Artikkelside

sort

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sors ‘lagnad, lodd’

Tyding og bruk

  1. gruppe av ting, personar eller fenomen med sams eigenskapar eller kjenneteikn;
    Døme
    • mange sortar kake;
    • er du av den sorten?
    • eit grisearbeid av verste sorten;
    • første sort eple
  2. i botanikk: varietet av dyrka plante;
Artikkelside

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, jamfør ving; i tyding ‘flyveng’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. flygelem hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
    • i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
      • vengene på frukta av lønn
  3. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  4. kahytt akterut på fartøy

Faste uttrykk

  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll
Artikkelside

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; gjennom latin frå semittisk

Tyding og bruk

  1. større pose, behaldar, ilåt av strie, jute, papir og liknande brukt til emballasje
    Døme
    • papirsekk;
    • søppelsekk;
    • ein sekk med poteter;
    • ta sekken på ryggen;
    • mørkt som i ein sekk – bekmørkt;
    • som sleppt or ein sekk – brått;
    • få både i pose og sekk – få rikeleg;
    • kjøpe katten i sekken – bli snytt;
    • kle seg i sekk og oske – sjå oske (1)
  2. varemengd som får rom i ein sekk (1)
    Døme
    • ein sekk mjøl
  3. poseliknande organ
    Døme
    • magesekk
  4. i botanikk: lite holrom
    Døme
    • kimsekk
  5. i bunden form eintal: den siste (i leik)
    Døme
    • bli, vere sekken
Artikkelside

nøtt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hnot; samanheng med latin nux ‘nøtt’

Tyding og bruk

  1. rundvoren frukt med hardt skal kring ein etande kjerne
    Døme
    • knekkje nøtter;
    • ei kake med rosiner og nøtter
  2. i botanikk: tørr, hard frukt som ikkje opnar seg før spiring, og som vanlegvis har berre eitt frø
  3. i overført tyding: vanskeleg oppgåve;
    utfordring
    Døme
    • ei vanskeleg nøtt;
    • saka er ei juridisk nøtt

Faste uttrykk

  • ei hard nøtt å knekkje
    ei vanskeleg oppgåve
  • tett i nøtta
    dum
  • trong i nøtta
    dum
Artikkelside

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opphavleg ‘sene’

Tyding og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som går ut frå hjernen og ryggmergen og fører sanseinntrykk og rørsleimpulsar til og frå kroppen elles
    Døme
    • skade ein nerve
  2. i botanikk: streng i eit blad som mellom anna leier vatn og næringsstoff
  3. kjerne i noko;
    Døme
    • nerven i framlegget er kravet om jamstilling
  4. Døme
    • det er nerve i romanen;
    • det var nerve i spelet hans

Faste uttrykk

  • gå på nervane
    irritere nokon sterkt
    • den høge musikken går meg på nervane
  • ha frynsete/tynnslitne nervar
    vere nervøs, særleg etter ei påkjenning
    • opplevinga gav meg frynsete nervar;
    • dei fekk tynnslitne nervar av den vanskelege jobben
  • ha nervar
    vere nervøs
    • ho hadde nervar før talen
  • ha nervar av stål
    vere kald og roleg når ein blir utsett for påkjenningar
  • ha sterke nervar
    ikkje lide av nervøsitet
  • ikkje ha/eige nervar
    vere kald og roleg
    • eg har vanlegvis ikkje nervar når eg står på scena;
    • ho åtte ikkje nervar
  • nervane står/er på høgkant
    det å vere nervøs
    • nervane hennar står på høgkant;
    • det er forståeleg at nervane er på høgkant i leiinga
  • treffe ein nerve
    treffe noko viktig
    • boka trefte ein nerve hjå lesarane
Artikkelside

motsett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er stilt eller beveger seg direkte mot
    Døme
    • på den motsette sida av vegen;
    • gå i motsett retning
  2. heilt ulik;
    omvend
    Døme
    • kome til motsett konklusjon;
    • ha motsett effekt;
    • i motsett fall ringjer du;
    • + og – er motsette forteikn
    • brukt substantivisk
      • 'lys' er det motsette av 'mørk';
      • verknaden vart den stikk motsette av det dei venta

Faste uttrykk

  • motsette blad
    i botanikk: blad som sit to og to på kvar side av stengelen i same høgd
Artikkelside
Side 1 av 10