Bokmålsordboka
utløper
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en utløper | utløperen | utløpere | utløperne |
Betydning og bruk
- del som er utgått fra en større helhet, forgrening, videreutvikling
Eksempel
- utløpere fra en bre;
- naturalismen i litteraturen er en utløper av realismen
- bot. krypende stengel som slår rot
Eksempel
- knipe utløpere av jordbærplanter