Bokmålsordboka
utløper
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utløper | utløperen | utløpere | utløperne |
Betydning og bruk
- i botanikk: sideskudd på plante, som kan slå rot
Eksempel
- knipe utløpere av jordbærplanter
- del som er utgått fra en større helhet;forgrening, videreutvikling
Eksempel
- utløpere fra en bre;
- naturalismen i litteraturen er en utløper av realismen