Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
37 treff
Bokmålsordboka
18
oppslagsord
blyant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
omdannet av
blyerts
Betydning og bruk
redskap med en stift av
grafitt
eller
oljekritt
til å skrive, tegne
eller
fargelegge med
Eksempel
tegning med myke og harde
blyanter
gir variert strek
som etterledd i ord som
fargeblyant
trykkblyant
tømmermannsblyant
Artikkelside
gripe etter
Betydning og bruk
Se:
gripe
strekke seg etter
Eksempel
hun grep etter en blyant
komme med
;
nevne
Eksempel
han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
Artikkelside
rødblyant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blyant med rød stift som ofte blir brukt ved retting av skoleoppgaver, manuskripter og lignende
Faste uttrykk
bruke rødblyanten
rette på feil andre gjør
;
korrigere
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalner mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
Eksempel
en
spiss
blyant
;
spisse fjell
;
ha
spiss
nese
som har skarpe, markerte trekk
Eksempel
et
spisst
ansikt
om kommunikasjon: skarp og avvisende
;
spydig, spotsk
Eksempel
han gav henne et
spisst
svar
brukt som
adverb
:
smile
spisst
Faste uttrykk
ha spisse albuer
komme seg fram
;
være frekk og pågående
;
gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i fotball og håndball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot
dødlinja
på siden av målet
skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside
som
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
sent
norrønt
som
og
sum
Betydning og bruk
brukt ved sammenligning
;
som ligner,
liksom
, på samme måte som
Eksempel
han kler seg som en laps
;
skoene ser ut som de er av glass
;
du er like smart som hun er
;
han snakker som en bok
;
det blir som jeg har sagt
brukt om egenskap, rolle eller kategori
Eksempel
hun arbeider som ingeniør
;
som frivillig har han møtt mange interessante personer
;
jeg sender det som et vedlegg til e-posten
;
treslag som ask, eik og bjørk
;
metaller som gull, sølv, jern og kobber
brukt om oppgave eller formål
Eksempel
han bruker en blyant som taktstokk
;
dette får tjene som unnskyldning
innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
Eksempel
som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe
;
sånn som det er nå, kan vi ikke ha det
;
trøtt som han var, gikk han rett i seng
innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling
;
mens, idet, etter hvert som
Eksempel
som dagene gikk, ble det lysere
innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt
relativsetning
) som sier noe om et annet ledd i samme frase
Eksempel
her er det jeg som bestemmer
;
boka, som var helt ny, var veldig spennende
;
hun gjorde det som hun trodde var best
;
han så en fugl som han ikke hadde sett før
;
det er selskapene som utnytter folk
;
dette er huset som han har vokst opp i
brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
Eksempel
mens det stod på som verst
;
de var innom som snarest
;
i helgene er vi som oftest på hytta
brukt i utrop for å uttrykke høy grad
Eksempel
å, som jeg fryser
;
som jeg har savnet deg!
Faste uttrykk
som om
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt for å beskrive en størrelse
fisken var så stor som så!
som sådan
generelt, i seg selv
resultatet som sådan er godkjent
;
de var enige om avtalen som sådan
Artikkelside
skrive
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Betydning og bruk
frambringe skrift på papir eller skjerm ved hjelp av penn, blyant, tastatur
eller lignende
Eksempel
skrive
utydelig
;
skrive
navnet sitt
;
skrive
brev
;
skrive bøker
;
skrive
med blyant
;
skrive
på pc
;
skrive
på en avhandling
angi at det er et visst år, en viss dato eller et visst klokkeslett
Eksempel
i dag
skriver
vi den 14. februar
komponere
Eksempel
skrive musikk som folk liker
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å være forfatter eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske navnetrekk
skrive fra seg
skriftlig gi avkall på noe og overlate det til en annen
skrive historie
utrette noe som vil huskes for ettertiden
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
sette på papiret
;
nedtegne
sette ned verdien på en eiendel
;
devaluere
skrive om
endre og forbedre en tekst
;
omskrive
(1)
skrive opp
oppta fortegnelse over
;
notere ned
gi igjen tidligere verdi
;
revaluere
være sikker på
det kan du skrive opp!
skrive på
oppføre noe som gjeldspost for noen
sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
skrive på for
forplikte seg som kausjonist for noen
skrive seg
bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift)
han blir kalt Basen, men han
skriver
seg Ole Nilsen
skrive seg bak øret
merke seg noe
skrive seg fra
stamme fra
;
datere seg fra
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i forening
eller lignende
skrive til
sende brev til noen
skrive under på
godta ved sin underskrift
i overført betydning
: (muntlig) forsikre om noe
skrive ut
forordne, pålegge
skrive ut skatt
;
skrive ut nyvalg
trykke digitalt dokument på papir ved hjelp av skriver
kalle ut soldater
;
innrullere
(1)
gi skriftlig erklæring om at en pasient kan forlate sykehuset
han ble skrevet ut fra sykehuset
som skrevet står
som alle vet
stå skrevet
være en allmenngyldig sannhet
Artikkelside
gripe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
grípa
Betydning og bruk
ta tak i
;
trive
Eksempel
gripe
øksa
;
gripe
tak i noe
;
gutten grep ballen
;
han grep om håndleddet hennes
i overført betydning: benytte seg av
Eksempel
gripe sjansen
;
gripe mulighetene som dukker opp
fakke
Eksempel
grip tyven!
gripe
noen på fersk gjerning
gjøre sterkt inntrykk på
;
bevege, fengsle
;
jamfør
grepet
og
gripende
Eksempel
appellen grep forsamlingen
;
være sterkt grepet av noe
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjøre
hvordan skulle de gripe dette an?
gripe etter
strekke seg etter
hun grep etter en blyant
komme med
;
nevne
han griper etter den første og beste unnskyldningen etter tapet
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
vi måtte gripe inn og skille partene
;
hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
gripe inn i hverandre
passe inn i hverandre
tannhjulene griper inn i hverandre
ha sammenheng med hverandre
historiene griper inn i hverandre
gripe om seg
spre seg
;
øke i omfang
brannen grep om seg
gripe seg i noe
brått bli klar over at en er eller gjør noe
han griper seg i å lytte
;
hun skulle til å si noe, men grep seg i det
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til vold
gripe ut av lufta
påstå noe en ikke har grunnlag for
påstanden var ikke grepet ut av lufta
Artikkelside
tegneblyant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blyant som egner seg til tegning
Artikkelside
blyantmine
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kjerne, ofte av grafitt, i en (trykk)blyant
;
bly
(3)
Eksempel
kjøpe nye blyantminer til trykkblyanten
Artikkelside
skrublyant
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
blyant der stiften kan skrus fram etter hvert som den blir slitt
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
blyant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
omlaga av
blyerts
Tyding og bruk
skrive- og/eller teiknereiskap med stift av
grafitt
eller
oljekrit
Døme
teikne med blyantar av ulik hardleik og farge
som etterledd i ord som
fargeblyant
trykkblyant
tømmermannsblyant
Artikkelside
raudblyant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blyant med raud stift som ofte blir brukt ved retting av skuleoppgåver, manuskript og liknande
Faste uttrykk
bruke raudblyanten
rette på feil andre gjer
;
korrigere
Artikkelside
spisse
spissa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
eller
lågtysk
Tyding og bruk
gjere spiss eller smal
;
kvesse
;
smalne
Døme
spisse ein blyant
;
han spissa munnen
gjere tydelegare eller betre
Døme
verksemda må spisse kompetansen
reinse korn for
såer
(
1
I)
Faste uttrykk
spisse seg til
om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorlig
;
kvesse seg til
spisse øyra
høyre godt etter
no må de spisse øyra!
dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalnar mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
Døme
ein spiss blyant
;
spisse fjell
;
ha spiss nase
som har skarpe, markerte drag
Døme
eit spist andlet
om kommunikasjon: skarp og avvisande
;
hånleg, spotsk, spydig
Døme
eit spist svar
brukt som
adverb
:
smile spist
Faste uttrykk
ha spisse olbogar
kome seg fram
;
vere frekk og pågåande
;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i fotball og handball: utgangspunkt for spark eller kast langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside
slik
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíkr
av
svá
‘så’ og
lík
‘skapnad’
Tyding og bruk
som har den
eller
den eigenskapen
;
av det
eller
det slaget
;
sånn
Døme
det var ein slik
el.
slik ein fin dag
;
slike sko vil eg òg ha
;
kva kostar ein slik blyant?
den slags, såvore
slikt hender ofte
nedsetjande
:
og slikt skal vere lærar!
slike ski ho hadde!
–
så flotte ski ho hadde!
han fekk ta slikt han ville
–
han fekk ta så mykje han ville
;
anna slikt til
–
dobbelt så mykje
;
ho var no slik og slik
–
så som så
;
ha slikt å gjere
–
like godt kunne gjere det eine som det andre
som
adverb
: på den(ne) måten, så, sånn
Døme
gjer det slik
;
det ser slik ut
;
det fall seg slik
;
er det slik å forstå?
dra av stad slik ein står og går
;
ikkje skrik slik
;
eg frys slik på føtene
–
frys svært
Faste uttrykk
slikt slag
det same
;
eitt feitt
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på pc
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gje att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: gje ei (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykkje digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han vart skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
stå skrive
vere ei allmenngyldig sanning
Artikkelside
merke
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
merki
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
kjenneteikn
(1)
;
symbol
(1)
;
emblem
,
etikett
(1)
;
signatur
(1)
Døme
setje eit merke med blyant
;
lime eit merke på kofferten
;
gå med merket til foreininga på jakka
som etterledd i ord som
bokmerke
einemerke
fabrikkmerke
frimerke
idrettsmerke
kjennemerke
landemerke
sjømerke
symptom
Døme
utslett er eit merke på visse barnesjukdomar
varsel
(2)
Døme
at gauken gjel, er eit godt merke
spor
(
1
I
, 1)
,
flekk
(1)
;
arr
(
1
I
, 1)
;
avtrykk
(1)
Døme
feitt set stygge merke på kleda
;
bere merke etter ei ulykke
som etterledd i ord som
feittmerke
fingermerke
vareslag
,
sort
,
fabrikat
(2)
Døme
vin av godt, gammalt merke
som etterledd i ord som
bilmerke
kvalitetsmerke
varemerke
akt
(
2
II
, 1)
,
ans
(1)
Faste uttrykk
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
setje merke etter seg
ha varige følgjer
;
ha stor innverknad
Artikkelside
teikneblyant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blyant som eignar seg til teikning
Artikkelside
skrublyant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
blyant der stiften kan skruast fram etter kvart som han blir sliten
Artikkelside
nuv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nuv
(
1
I)
Tyding og bruk
tverr
,
butt
(
3
III)
,
ukvass
Døme
ein nuv blyant
nedtrykt
;
flau
,
flat
(
2
II
, 4)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100