Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

blinke 1

verb

Opphav

av blink (1; beslektet med blank

Betydning og bruk

sette merke på tre som skal hogges
Eksempel
  • være i skogen og blinke

Faste uttrykk

  • blinke ut
    • velge ut og sette merke på tre som skal hogges
    • i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave
      • blinke ut kandidater;
      • han var blinket ut som ny leder

blinke 2

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. lyse i mer eller mindre skarpe blink
    Eksempel
    • stjernene blinker;
    • bilen blinket med frontlysene

retningsviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. viser som angir retning, særlig om lysende viser eller blinklys som brukes for å varsle forandring av kjøreretningen til et kjøretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Eksempel
    • blinke med retningsviseren
  2. i overført betydning: noe som viser hvilken vei utviklingen går
    Eksempel
    • trenge en retningsviser i livet

briljere

verb

Opphav

gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillare

Betydning og bruk

glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Eksempel
  • briljere i selskapslivet;
  • kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
  • en skuespiller som briljerer på scenen

lyne

verb

Betydning og bruk

  1. sende ut lyn
    Eksempel
    • det lyner;
    • lyne og tordne
  2. Eksempel
    • det lyner i diamanter;
    • øynene lynte av sinne

blunke

verb

Opphav

beslektet med blinke (2

Betydning og bruk

  1. lukke og åpne øynene raskt
    Eksempel
    • blunke for å få et rusk ut av øyet;
    • blunke lurt til noen
  2. Eksempel
    • blunke med lyset

Faste uttrykk

  • uten å blunke
    i overført betydning: uten å nøle;
    uten å fortrekke en mine
    • han lyver uten å blunke

blinke ut

Betydning og bruk

Se: blinke
  1. velge ut og sette merke på tre som skal hogges
  2. i overført betydning: peke ut til en bestemt oppgave
    Eksempel
    • blinke ut kandidater;
    • han var blinket ut som ny leder

blinkeøks, blinkøks

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øks med smal kjeft og med stempelfigur (på øksehammeren), brukt til å blinke (1 med

flunkende

adverb

Opphav

av lavtysk vlunken ‘blinke’

Betydning og bruk

helt, splitter
Eksempel
  • flunkende ny

utblinking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å blinke trær

Nynorskordboka 16 oppslagsord

blinke 1

blinka

verb

Opphav

av blink (2; samanheng med blank

Tyding og bruk

setje merke på tre som skal hoggast
Døme
  • vere i skogen og blinke

Faste uttrykk

  • blinke ut
    • velje ut og setje merke på tre som skal hoggast
    • i overført tyding: sjå seg ut, velje ut til ei viss oppgåve
      • blinke ut tre kandidatar

blinke 2

blinka

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bilen blinka med lysa;
    • stjernene blinka på himmelen
  2. Døme
    • blinke med auga når det smell

plire

plira

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • plire mot sola
  2. blunke lurt;
    blinke
    Døme
    • han plirte mot meg
    • brukt som adverb:
      • ho hadde plirande auge og godlidande smil

klippe 2

klippa

verb

Opphav

norrønt klippa

Tyding og bruk

  1. skjere med saks, tong eller maskin
    Døme
    • klippe neglene;
    • klippe plenen;
    • klippe til stoffet
  2. setje merke med saks eller tong
    Døme
    • klippe billettar
  3. bevege raskt;
    Døme
    • klippe med auga
  4. i IT: merkje og ta ut tekst, bilete eller fil som skal bli flytta til ein annan plass
    Døme
    • klippe ut eit avsnitt;
    • klippe og lime i teksten
  5. om digitale bilete, filmar eller lydopptak: redigere, forme;
    Døme
    • klippe til lydopptaka;
    • klippe saman ein kortfilm

Faste uttrykk

  • klippe av
    fjerne ein del frå noko;
    korte av
    • klippe av seg alt håret;
    • buksa var klipt av nedst
  • klippe bort
    fjerne ein opphavleg del frå noko
    • klippe bort daude greiner;
    • andletet er klipt bort frå biletet
  • klippe over
    dele i to
    • klippe over navlestrengen;
    • klippe over eit silkeband
  • klippe ut
    ta ut tekst eller bilete for å samle på det eller bruke det
    • klippe ut eit avisbilete;
    • klippe ut ein blomster frå teikneboka

blinke ut

Tyding og bruk

Sjå: blinke
  1. velje ut og setje merke på tre som skal hoggast
  2. i overført tyding: sjå seg ut, velje ut til ei viss oppgåve
    Døme
    • blinke ut tre kandidatar

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på;
    (svart, rund) flekk midt i ei skyteskive
    Døme
    • skyte på blink;
    • treffe blinken;
    • skyte blink
  2. merke på trestamme etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av tre som er blinka (1
    Døme
    • selje blinken på rot

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive
    • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
  • midt i blinken
    nett det ein ynskjer;
    heilt rett
    • dette må vere ei bok midt i blinken for deg

blink 2

substantiv hankjønn

Opphav

av blinke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dei regelfaste blinkane frå fyrlykta

tire

tira

verb

Opphav

av tir

Tyding og bruk

  1. ha ein viss glans;
  2. brenne, lyse veikt

glitre

glitra

verb

Opphav

norrønt glitra

Tyding og bruk

  1. skine sterkt og uroleg, blinke glansfylt, bragle
    Døme
    • det glitrar i snøen, sjøen (frå sola);
    • glitre i diamantar

glimte

glimta

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

lyse i glimt (1), skine kort, blinke
Døme
  • det glimtar i eit lys

Faste uttrykk

  • glimte til
    òg om person: vise noko av sitt beste ei lita stund