Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

bevilling

substantiv hankjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

fra lavtysk , av bewillen; se bevilge

Betydning og bruk

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet;
Eksempel
  • søke bevilling;
  • ha bevilling til å skjenke øl og vin;
  • advokaten ble fratatt sin bevilling
Artikkelside

ølrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2, 1) til å skjenke øl etter særskilt bevilling;
Artikkelside

ølbevilling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bevilling til å selge eller servere øl;
Artikkelside

skilsmissebevilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bevilling fra statsforvalteren til å oppløse et ekteskap
Artikkelside

skilsmisse

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; sisteleddet beslektet med norrønt missa ‘tap, savn’

Betydning og bruk

  1. oppløsning av ekteskap (ved bevilling fra statsforvalteren eller ved dom)
    Eksempel
    • kreve skilsmisse
  2. Eksempel
    • en skilsmisse mellom kirke og stat har tvunget seg fram
Artikkelside

inndra

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt tyvegodset ble inndratt;
    • få førerkortet inndratt
  2. kalle inn og erklære ugyldig
    Eksempel
    • de gamle pengesedlene skal inndras;
    • inndra en bevilling
Artikkelside

inndragning, inndraing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å inndra;
    Eksempel
    • bli dømt til to års fengsel og kr 100 000 i inndragning
  2. det å kalle inn og kjenne ugyldig
    Eksempel
    • inndragning av gamle pengesedler;
    • inndragning av bevilling
Artikkelside

bevillingsutsteder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig myndighet som gir bevilling
Artikkelside

apotek

substantiv intetkjønn

Uttale

apoteˊk

Opphav

av gresk apoteheke ‘forråd’

Betydning og bruk

  1. forretning (4) med bevilling til å lage og selge medisiner i smått
    Eksempel
    • du får denne medisinen bare på apotek
  2. særlig i sammensetninger: mindre forråd av medisin
Artikkelside

handelsborgerskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offentlig bevilling til å drive handel
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

bevilling

substantiv hokjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

løyve (1, 2) frå offentleg styresmakt til å drive ei viss verksemd;
Døme
  • få bevilling som advokat;
  • søkje om bevilling til å servere alkohol
Artikkelside

lisens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin licentia, av licet ‘(det) er tillate’

Tyding og bruk

  1. rett til å nytte ei oppfinning eller liknande ein annan har patent på
    Døme
    • produsere på lisens;
    • søkje lisens
  2. Døme
    • søkje om lisens;
    • jegerane har fått lisens for jervejakt
  3. Døme
    • betale lisens
Artikkelside

løyve 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt leyfi; samanheng med lov (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • be om løyve til å gjere noko
  2. løyve (1, 1) frå offentleg styresmakt, særleg til å drive ei viss verksemd;
    Døme
    • søkje om løyve til å drive apotek
Artikkelside

bevillingshavar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som har bevilling til å drive ei viss verksemd
Artikkelside

bevillingsutferdar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offentleg styresmakt som gjev bevilling
Artikkelside
Side 1 av 2