Nynorskordboka
bevillingshavar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein bevillingshavar | bevillingshavaren | bevillingshavarar | bevillingshavarane |
Tyding og bruk
person som har bevilling til å drive ei viss verksemd